Se, et nytt sted som selger fysisk film!

En stolt og glad redaktør Hilde Østby hos Nasjonalbiblioteket viser frem et par av sine norske favorittfilmer som nå er å finne i hyllene hos Nasjonalbibliotekets nye butikk. De har komplett utvalg av norske filmer på DVD og Blu-ray. Foto: John Berge, VIDEOMAGASINET.no ©

FROGNER, OSLO: «Nye» Nasjonalbiblioteket skal være et åpent og mye mer uformelt og lett tilgjengelig hus. En ny kafé og ikke minst bokbutikk med stort utvalg av norske filmer på fysisk video er blant de mange trekkplastrene.

Dermed har Norge fått noe så sjeldent som en ny, norsk «videobutikk» – som kanskje er å tøye begrepet ørlitegrann – men i alle fall et utsalgssted for fysisk video, med flere hyllemeter med DVD og Blu-ray-utgivelser.

– Målet vårt er å ha alt som finnes fysisk tilgjengelig av norsk film, og selvsagt tilbyr vi en del filmsamlinger og restaurerte filmer fra oss og Norsk filminstitutt, som Anja Breien-boksen, Brudeferden i Hardanger og Oslo-filmene, forteller redaktør Hilde Østby hos Nasjonalbiblioteket.

Hun og presseansvarlig Nina Mari Bræin viser VIDEOMAGASINET rundt i det nye butikklokalet, som er noe av det første som møter gjestene i det ærverdige bygget på Solli plass på Frogner i Oslo.

– Noe slik finnes jo nesten ikke noe annet sted nå, og det er jo flere år siden Filmbutikken i Filmens hus – som Norsk filminstitutt drev – ble nedlagt. Så her har vi nå 210 norske filmtitler. Du skal kunne få tak i det du ikke finner andre steder, forteller Nina Mari Bræin.

De to kvinnene er ikke vanskelig å be når vi spør om de kan finne frem noen egne favorittfilmer de kan holde opp for bildene vi skal ta av dem.

– Folk vil faktisk ha fysiske objekter. Selv om man kan lese nesten alle bøker utgitt i Norge til og med år 2000 på bokhylla.no og det finnes mye filmer på filmarkivet.no og andre strømmetjenester, sier Østby.

– For eksempel de gamle norske ekspedisjonsfilmene – som forskningsbibliotekarene har tatt med ut i verden –i mange land er det fortsatt det fysiske formatet som teller, supplerer Bræin.

Til neste år, 2018, er det ti år siden Nasjonalbiblioteket overtok arkiv- og restaureringsoppgavene for norske filmer fra Norsk filminstitutt.

Nasjonalbiblioteket gjennomførte våren 2016 digital 4K-restaurering av 22 norske spillefilmer (herunder de 14 Olsenbanden-filmene) ved laboratoriet Nordisk Film Shortcut i København.

I tillegg ble det digitalisert to spillefilmer og en mengde kortfilmer og historisk dokumentarmateriale i Mo i Rana.

I forbindelse med det store digitaliseringsprosjektet fikk Nasjonalbiblioteket også overført originale lyd- og bildenegativer til ytterligere 43 norske spillefilmer produsert av Team Film A/S og EMI Productions A/S fra Nordisk Film i København til filmarkivet i Mo i Rana.

All digitalisering fra eldre 35 mm-filmer utføres nå i 4K-kvalitet ved avdelingen i Mo i Rana. De siste par årene har også skanninger av 35mm utført eksternt vært i 4K, men før dette skjedde det i 2K.

Målet er å skanne alt av den norske filmarven i 4K-kvalitet.

Olsenbanden-filmene restaurert i 4K

Nasjonalbibliotekets direktør Aslak Sira Myhre har som visjon å «åpne opp» huset. Mange med ham opplevde praktbygget på Oslos beste vestkant som noe lukket og utilgjengelig. Men nå er tidene forandret. Man kan ta med seg sin sekk og gå inn til både butikk, kafé og leseområder. Det skal ikke være «hysj, stille som mus» i absolutt alle rom, og det er mer høyt under taket!

Det arrangeres også stadig flere arrangementer, som trekker et stadig større og mer variert publikum: Utstillingene og publikumsarranementene har hatt en økning på 39 prosent det siste året og aktiviteten har økt fra tre utstillinger og 46 arrangementer i 2014 til 10 utstillinger og 148 arrangementer i 2016, og tematiserer alle deler av samlingen: Musikk, film, språk, litteratur, brev, foto og illustrasjon, og mye mer fra samlingen.

– Publikum skal føle at Nasjonalbiblioteket skal være et sted å være – det skal være folkelig, tilgjengelig, åpent. Vi forvalter hele den norske kulturarven, da er det også vår plikt å gjøre den så tilgjengelig som mulig, sier Hilde Østby.

Et bibliotek som skal ta vare på nasjonens kulturelle arv fokuserer selvsagt på litteratur og trykksaker, og også musikk. Nasjonalbiblioteket tar vare på arkivene til de fleste plateselskapene – selve masterteipene for mange norske album – så når disse en etter en blir tilgjengelig på strømmetjenester er det ofte takket være digitaliseringen utført av bibliotekets fageksperter.

Nasjonalbiblioteket tar også ansvar og relanserer sjeldne bøker i nye utgaver, eksempelvis det som betegnes som verdens (!) første krimbok – Mordet på maskinbygger Roolfsen, av Maurits Hansen, utgitt i 1840, og lager egne utgivelser, som Uhyrlig, en bok som presenterer sjømonstre i kart og litteratur som finnes i magasinene.

Det var 1. september 2017 at startskuddet gikk for «nye Nasjonalbiblioteket», og så langt er det stor suksess. Det var 2.000 besøkende i løpet av åpningsuken.

– Det kommer yngre folk og flere typer folk, slår duoen fast.

Nyhetsoppslag i Oslo-medier og kampanje på Oslo-trikken, samt markedsføring via egne kanaler som nettside, nyhetsbrev og Facebook var noen av aktivitetene for å gjøre publikum oppmerksom på ansiktsforandringen til gode, gamle Nasjonalbiblioteket.