SF Norge er i Oslo tingrett dømt til å betale 300.000 kroner til tidligere ansatt Niels Allan Spelmann. Dette etter at Spelmann saksøkte sin tidligere arbeidsgiver for usaklig oppsigelse.
Dommen ble avsagt i Oslo Tingrett 30.10.2015. Spelmann krevde erstatning og oppreisning, samt krav om opptjent bonus.
SF Norge slipper ifølge dommen å betale ut bonus, ifølge papirene fra Oslo Tingrett.
SF Norge på sin side hevdet at de burde frifinnes og at Spellmann burde betale for SFs sakomkostninger.
Begge partene må betale hver sine omkostninger.
SKULLE VÆRE ENDEL AV OMSTILLINGEN
Niels Allan Spelmann ble ansatt i SF Norge i juni 2014 etter en runde med store nedbemanninger i selskapet. Han kom inn som en del av en restruktureringsprossess – i en nyopprettet stilling som Vise President Sales and Marketing i SF. Han jobbet tidligere i Discovery Networks Nordic. Det store poenget med Spelmanns intreden var at selskapet skulle endre seg til den nye digitale hverdagen og tenke helhetlig innenfor alle distribusjonsledd: kino, digitalt og fysisk.
Men Spelmann fikk ikke mange månedene arbeidsro.
Ifølge søksmålet fremgår det at Spelmann den 12. desember fikk opplyst i møte med sin nærmeste leder, Antti Toivainen, at hans stilling ville bli overflødig som følge av endrede markedsforutsetninger.
Tirsdag 27. januar 2015 ble Spelmann forelagt en oppsigelse og fredag 30. januar forlot Spellmann kontoret i Dronningens gate i Oslo.
Overfor KINOMAGASINET hevdet SFs informasjonssjef Stefan Klockby dette: «Han har sluttet. Han har valgt det selv. Det skjedde fredag.»
(Les vår sak om dette her.)
DEN VIRKELIGE HISTORIEN
Rettspapirene fra Oslo Tingrett forteller en annen historie.
Spelmann avslo tilbudet om sluttavtale. Hans formelt siste arbeidsdag var 28. februar 2015, som var siste arbeidsdag i prøvetiden.
11. mars 2015 tok Spelmann ut stevning mot SF Norge. Hans påstand – som han altså vant frem med – var at oppsigelsen ikke var saklig begrunnet og derfor ugyldig. SF på sin side avviste dette og hevdet at oppsigelsen var saklig. Forhandling i retten skjedde 12. oktober 2015 med et vitne – Spelmanns tidligere øverste sjef: Antti Toivainen.
I retten anførte Spelmann at det ikke er dokumentert at oppsigelsen skyldes forhold ved virksomheten. Oppsigelsen fremstår som svakt begrunnet og dårlig opplyst. Det gjøres videre gjeldende at oppsigelsen ikke har hatt en forsvarlig saksbehandling. Saksøker er ikke trukket inn i forhandlinger og drøftinger. Videre at det var en annen ledig stilling han var kvalifisert for, som han burde vært tilbudt, og at den stillingen som selger han fikk tilbud om ikke var reell.
Saksøkeren var uten arbeid frem til mai 2014 da han fikk ny jobb.
SF Norge AS har i hovedtrekk anført at nedleggelsen av rollen som VP Sales & Marketing i SF Norge AS (og den tilsvarende rollen i SF Danmark) kom som følge av en beslutning om at salgsteamene i Norden skulle bli underlagt felles svensk ledelse, da det var nødvendig for å redusere kostnader. Saksøker ble i god tid i forkant av oppsigelsen orientert om planene, og tilbudt å fortsette i SF i stilling som ordinær selger. Dette ble avslått. Det fantes ikke andre ledige stillinger i selskapet som kunne tilbys saksøker.
SF Norge hevdet at Spelmann i forkant av ansettelsen ble orientert om at det var turbulente tider i bransjen. At det utover høsten visste seg at den negative økonomiske utviklingen fortsatte og nødvendiggjorde ytterligere kostnadsreduserende tiltak i form av nedbemanning var ikke noe SF kunne forutse på det tidspunkt saksøker ble tilbudt ansettelse i juni 2014. Det foreligger ingen uaktsomhet ved ansettelsen som kan gi grunnlag for erstatning, mente SF. Bonus er ikke noe Spelmann har rett på all den tid selskapets drift gikk med underskudd.
RETTENS VURDERING:
Etter rettens syn fremstår oppsigelsen som dårlig opplyst og svakt begrunnet. Utover selve oppsigelsesbrevet er det ikke fremlagt noe skriftlig dokumentasjon som kan gi veiledning om hva som var arbeidsgivers nærmere begrunnelse for å si opp Spelmann etter så kort tids ansettelse. Det er ikke fremlagt styreprotokoller hvor oppsigelsesprosessen eller selve beslutningen om oppsigelse er medtatt. Det er opplyst fra selskapets side at det heller ikke er truffet noen formell beslutning om oppsigelse i styret. Det er heller ikke fremlagt annen dokumentasjon som viser hvilke vurderinger selskapet har foretatt, herunder hvilket grunnlag oppsigelsen bygger på.
Under rettssaken har SF vist til at de endrede markedsforutsetningene hovedsakelig skyldes at filmene Beatles og Glassdukkene floppet hos kinopublikummet. SF måtte som følge av den dårlige publikumsoppslutningen for disse to filmene avskrive totalt 20 millioner kroner. Videre ble det fremholdt at nedgangen i det fysiske markedet fortsatte, og at revisor som følge av dette hadde pålagt selskapet å foreta avskrivninger av både varelager og kundefordringer.
Retten peker på at de forhold som SF anfører ledet frem til oppsigelse, er forhold som selskapet i det minste må ha kalkulert med kunne inntreffe, allerede på ansettelsestidspunktet. Retten viser til at det alltid vil være en risiko for at kinotallene ikke svarer til forventningene. Retten peker videre på at revisors pålagte avskrivninger av varelager og kundefordringer, i den grad disse kan legges til grunn som motiverende for oppsigelsen, må anses som en naturlig konsekvens av nedgangen i det fysiske markedet de seneste år, og at dette derfor er balansejusteringer som selskapet i stor grad burde forutse allerede på ansettelsestidspunktet. Som redegjort for ovenfor, foreligger det heller ingen samtidig dokumentasjon for at dette er forhold som ledet frem til oppsigelse.
Den nyopprettede stillingen til Spelmann ble ansett som en viktig funksjon innen salg og markedsutvikling. Selskapet har fremholdt at det var viktig å innhente kompetanse eksternt, at de trengte å finne noen som kunne skape fundament for videre drift og at de ved ansettelsen av Spelmann anså at de hadde funnet en person med riktig kompetanse/ledelsesnivå for å holde organisasjonen i drift. Spelmanns rolle skulle forvalte nye markeder videre samt effektivisere og motivere salgsteamene som nylig hadde vært gjennom en tøff nedbemanningsprosess.
Retten legger etter bevisførselen til grunn at Spelmann i løpet av de fem månedene han var ansatt i selskapet leverte over budsjett i sin avdeling, og således hadde lykkes i sitt arbeid på kort sikt. Retten legger videre til grunn at ansettelsen av Spelmann ble foretatt under et langsiktig perspektiv, og med ønske om tilførsel av nytenkning og kompetanse, herunder at selskapet neppe kunne forvente lønnsomhet i selskapet allerede innen utgangen av 2014. Det er enighet mellom partene at intet av selskapets underskudd kan tilskrives Spelmanns arbeidsinnsats, som tvert imot leverte gode resultater innen sin avdeling.
Spelmann ble tilbudt en annen stilling innad i SF som ordinær selger (Sales Manager). Spelmann valgte å takke nei til stillingen. Slik saken er opplyst for retten var dette en stilling som på tidspunktet ikke var ledig, men som utgjorde én av to stillinger som allerede var besatt av ansatte med betydelig lengre ansiennitet i selskapet, henholdsvis fem og ti år.
Slik retten ser det innebar ikke stillingen som sales manager noe reelt tilbud, da stillingen allerede var besatt av personer som i en oppsigelsesprosess kunne hatt sterkere stillingsvern enn Spelmann.
Retten bemerker for øvrig at selskapet heller ikke har valgt en fremgangsmåte som gir tilstrekkelig garanti for at Spelmanns interesser har blitt ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Bevisføringen har vist at selskapet ble gjort kjent med det markante underskuddet tilnærmet samtidig som Spelmann tiltrådte i august, og at selskapet allerede fra dette tidspunktet drøftet i ledelsesmøtene muligheten for bortfall av stillingen, uten at dette på noen som helst måte ble kommunisert til Spelmann. Dette ble først kommunisert til Spelmann under et møte som Spelmann selv initierte i desember. Etter rettens syn burde Spelmann vært trukket inn i drøftelser og diskusjoner omkring de forhold som ledet frem til beslutningen om bortfall av hans stilling. Retten peker på at Spelmann tross alt ble ansatt i selskapet under henvisning til at han skulle bli “en løsning” på de utfordringer selskapet stod ovenfor med de endrede markedsforutsetningene. Retten anser det som uheldig at Spelmann ble holdt utenfor prosessen. Den uheldige saksbehandlingen får etter rettens syn innvirkning på den saklighetsvurdering som skal foretas etter bestemmelsens første ledd, og gir slik retten ser det en rimelig grunn til å anta at resultatet ville blitt et annet om selskapet hadde gått annerledes frem. Slik retten ser det har selskapet ikke påvist at det ville vært nødvendig å si opp Spelmann selv om bedriften hadde gått frem på en annen måte.
I en e-post fra Bente Hagen Stokke til Spelmann datert samme dag som ansettelsesavtalen ble signert med Spelmann, fremgår det at bonusavtalen (The Bonus agreement schedule) ikke er ferdigstilt. Det er på dette tidspunktet fortsatt uklart hva innholdet og vilkårene i en slik bonusavtale vil være. Det eneste som er angitt, er at høyeste tak (the cap) vil tilsvare en halv årslønn på kr 500 000. Retten mente at den økonomiske utviklingen i 2014 hos selskapet gjorde det klart at det ikke ville være mulig å utbetale bonuser i 2014. Dette ble heller ikke gjort til noen av de øvrige ansatte i SF. Etter rettens syn er det ikke holdpunkter verken i ansettelsesavtalen eller på annet grunnlag for at Spelmann har rett til bonus fra resultatet i fra hans avdeling isolert sett.
Retten har etter dette kommet til at oppsigelsen av Spelmann ikke var saklig begrunnet.
FINANSAVISEN
Det var Finansavisen som først omtalte denne dommen. Saken er ikke på nett, men finnes i deres papiravis onsdag 4. november.
– Vi er sterkt uenige og kommer til å kikke nærmere på dommen før vi bestemmer oss for hva vi gjør videre, sier Bente Hagen Stokke, adm. direktør i SF Norge, til avisen. Niels Allan Spelmann ønsket ikke å kommentere saken.
KINOMAGASINET har laget vårt referat basert på domspapirene og våre tidligere artikler.
RSS