
Borgarting lagmannsrett har dømt i arbeidsrettsaken mellom SF Norge AS (SF Studios) og tidligere ansatt Niels Allan Spelmann. Oppsigelsen er nå kjent gyldig og selskapet hadde ingen plikt til å gi bonus.
Det fremgår i en domsavsigelse avsagt 22.12.2016.
Danske Allan Spelmann ble i begynnelsen av av august 2014 gitt den nyopprettede stillingen som «Vice President of Sales and Distribution» i SF Norge AS.
Men allerede fredag 30. januar 2015 forlot han SF-kontorene i Dronningensgate 8A i Oslo for siste gang.
I Oslo Tingrett 30.10.2015 ble SF Norge i Oslo tingrett dømt til å betale 300.000 kroner til tidligere ansatt Niels Allan Spelmann. Dette etter at Spelmann saksøkte sin tidligere arbeidsgiver for usaklig oppsigelse. SF Norge slapp ifølge dommen å betale ut bonus, ifølge papirene fra Oslo Tingrett.
SF Norge AS anket dommen til Borgarting lagmannsrett med påstand om frifinnelse og tilkjennelse av saksomkostninger. Niels Allan Spelmann anket også, avledet over tingrettens avgjørelse av bonuskravet og angrepet omkostningsavgjørelsen.
Lagmannsrettens begrunnelser for et annet resultat enn tingretten når det gjelder oppsigelsesspørsmålet går i klartekst frem av dommen:
• Det skjedde en vesentlig endring i situasjonen etter at avtalen med Spelmann var inngått, ved at det fysiske salget av DVD-er i august og utover høsten 2014 ble vesentlig dårligere enn det man selv pessimistisk hadde regnet med. De dårlige resultatene høsten 2014 hadde også sammenheng med at to norske filmer spilte inn vesentlig lavere inntekter enn budsjettert. Utover høsten foretok man derfor en ny vurdering av situasjonen, og kom til at de opprettede VP-stillingene skulle fjernes, og at oppgaven skulle sentraliseres på nordisk nivå i én ny stilling i Stockholm. VP-stillingene ble dermed overflødige.
• Det er etter lagmannsrettens mening ingen tvil om at dette var den reelle begrunnelsen for at SF Norge AS og morselskap valgte å foreta en ny omorganisering som selskapene mente ville være en kombinasjon av kostnadsbesparelse i form av reduserte lønnsutgifter og en hensiktsmessig sentralisering av salgsarbeidet.
• Lagmannsretten finner det klart at det lå innenfor styringsretten at konsernet kunne bestemme disse tiltakene, inkludert oppsigelsen, som dels var ment som en effektivisering og dels innebar utgiftsreduksjoner i form av lavere lønnskostnader. Oppsigelsen var dermed saklig begrunnet, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd.
• Spelmann ble i stedet tilbudt jobben som salgsleder, som han høflig takket nei til. En mulig jobb som leder for SVOD var ikke klar da alt dette skjedde, men ble besatt i mai 2015.
• Når det gjelder bonusspørsmålet, er lagmannsretten enig med tingretten og viser til tingrettens begrunnelse. Det finnes ikke grunnlag for krav om bonus.
Siden SF har vunnet saken, har selskapet i utgangspunktet krav på saksomkostninger. Lagmannsretten er likevel kommet til at Spelmann bør fritas for erstatningsansvar for begge instanser fordi det foreligger tungtveiende grunner som gjør dette rimelig.
RSS