Slik var «Doctor Who»-spesialen

Matt Smith (Eleventh Doctor), David Tennant (Tenth Doctor) og John Hurt (War Doctor) i «Doctor Who: The Day of the Doctor – 50th Anniversary Episode 3D». Foto: BBC Worldwide

Alle «Doctor Who»-fans burde se «Doctor Who» på kino, mener Bjørn Melbøe, som var en av mange norske fans som engasjerte seg for å få vist jubileumspesialen på norske kinoer.

Her forteller Bjørn Melbøe eksklusivt til vårt nettsted om hvordan det var å se episoden på kino. Bjørn var blant de heldige som så Doctor Who: The Day of the Doctor – 50th Anniversary Episode 3D hos Bergen kino lørdag 23. november. Også 17 andre norske kinoer viste episoden.

Bjørn Melbøe (35) var en av initiativtakerne for å få jubileumsepisoden av Doctor Who vist på norske kinoer. Facebookgrupper ble opprettet og kinoer over hele landet ble angrepet med forespørsler.

Han forteller:

– Jeg sendte en mail til Bergen Kino for å høre om mulighetene for dette den 31. juli. Jeg fikk svar av senterlederen, Nina Tryggvadottir at foreløpig er det ingen som har distributør for å sette dette opp på norske kinoer. Så jeg fulgte med på Facebook sider og fant en gruppe i Sverige med samme målet som begynte å få løsnet knuten. En annen gruppe om emnet i Oslo ble startet og plutselig var jeg blant flere norske Doctor Who-fans enn jeg ante eksisterte. Nina Tryggvadottir nevner at det slettes ikke er en dårlig ide å starte Facebook gruppe. Så jeg gjorde det. Så fikk jeg en liten håndfull medlemmer jeg oppdaterte daglig. Så kom meldingen om at Gøteborg skulle sette opp Doctor Who på kino. Foreløpig ingen Norgevisning. Da begynte jeg å tenke på å reise til Sverige, det var visst eneste sjanse å se dette.

– Men så, 14. november sendte jeg en lenke til Nina om en kinooppsetning på Volda filmteater. Oslo fikk grønt lys og Fredrikstad kom inn i varmen. Da oppdaget jeg også en annen Facebook-gruppe om Doctor Who 50-års spesial på kino i Bergen. Gruppen hadde vel 421 likes, helt utrolig. Tirsdag 19. November ble det endelig klart at Bergen også var med. Første forestilling ble satt op i Magnus Barfot 4 klokken 20:50 lørdag 23. november, samtidig med resten av 94 land som også er med på dette. Bergen Kino satte også en forestilling opp på mandag 25. og siden to ekstra visninger lørdag kveld klokken 23:00, samt enda en først kommende mandag. Billettene på den første forestillingen gikk på dagen.

– Dette var ikke noe som noen kan si de gjorde alene. Jeg takker først og fremst Nina Tryggvadottir som var et ledd til programsjefen og Nina vet jeg også har hørt fra andre. Vi sto alle sammen i navnet til Doktoren!

– Når fattet du først interesse for Doctor Who?

– Jeg er usikker. Jeg vet jeg så en trailer for Doctor Who-historien “The Brain of Morbius” da jeg var guttunge. Det var Tom Baker som var Doktoren da. Siden leste jeg Doctor Who-bøker før jeg så hele episoder av serien. Etterhvert har jeg blitt litt kjent med alle sammen. Jeg leser med stor interesse det britiske scifi magasinet “SFX” og de skriver veldig mye om Doctor Who. Det var også de som lærte meg at serien lever videre etter Sylvester McCoy, det hadde jeg ingen anelse om før 2006.

– Er mulig å forklare Doctor Who og spesialepisoden til andre som ikke kjenner til Doktoren?

Bjørn forsøker og forteller samtidig om sin opplevelse:

– Ti på ni lørdag 23. november sto jeg og trippet i forventning sammen med andre fans rundt om i verden.

– Jeg så sløyfer og Tom Baker-skjerf. En jente hadde kledd seg ut som kvinnelig doktor med bukseseler og nisselue. Jeg så brud og brudgom. Ved siden av meg i salen satt to gutter iført Matt Smith kostyme og de kjente godt til Doktoren. En kvinne hadde tatt steget og laget en Adipose på magepartiet! En Adipose er et søtt lite vesen som består av fett fra vertsmennesket.

– Salen var stappfull og fra rad fem hørte jeg snakking og hvisking om Doktoren samt kjente lyder fra Sonic Screwdrivers og Tardis. Allons-y ble ropt og det ble gledelig klart for meg at jeg ikke lenger er bygdeoriginalen som sitter hjemme med en Commodore 64 og ser på svart/hvitt episoder av en gammel science fiction serie ingen bryr seg om. Jeg var hjemme!

– Trailershowet viste X-Men og Hobitten til glede for samtlige.

– Doctor Who er for hele familien. I seriens hjemland, Storbritannia, ser store og små på Doctor Who. Foreldrene kjenner til Doktoren fra sin barndom og barna lever seg inn i fantasien og blir gjerne skremt, men gleder seg over at alt går bra til slutt. Hvert år holdes det konsert med musikken fra serien sammen med et knippe monstre og roboter vi kjenner og det er ikke skikkelig britisk jul uten julespesial med Doctor Who. I år vil Doktoren regenerere igjen for tolvte gang*.

Regenerere ja. Hva i all verden er det? Doktoren er en Time Lord fra planeten Gallifrey. Time Lords lever lengre enn mennesker, men de lever ikke evig. Regenerering er løsningen, total molekylær utskifting av alle celler, Doktoren endrer form og personlighet, men innehar samme minne, selve essensen av Doktoren er fremdeles den samme. Slik har han gjort det siden første gang dette ble nødvendig og det er den nåværende Doktoren, den ellevte i rekken, som er utgangspunktet for denne historien.

23. november 1963 ble første episoden noensinne av Doctor Who vist på BBC.

Åpningsscenen i Doctor Who: The Day of the Doctor viste en politibetjent patruljere rundt «I.M. Formans’s Scrapyard» ved Totter’s Lane nummer 76. Denne episoden starter opp på samme måte. Nerdefaktoren nådde taket ved at tittlesekvensen av filmen var den samme som for 50 år siden. Ordensannonser ble også tatt godt imot med BBC’s egne filmer for oppførsel i kinosalen.

Doktoren er ønsket for etterforskning i den kongelige kunsthall, og dermed blir et produksjonsbilde i forkant av episoden klart for meg. Jubileumsepisoden ble første gang annonsert i slutten av mars og et bilde ble sluppet som viste Matt Smith hengende under skipet sitt, the Tardis.

Tardis står for Time And Relative Dimensions In Space som i bunn og grunn betyr at den er større, mye større, på innsiden. Se for deg fjernsynet som en liten boks som inneholder hele verden, det er vidunderlig absurd, akkurat som Doktoren selv. Makeløs kar, alle sammen. The Tardis klarer fint på egenhånd reisen til kunstmuseet, men UNIT er uvitende om at Doktoren er tilstede og ordner affæren med en kran.

Unit: Unified Nations Intelligence Taskforce; en millitær enhet som tar seg av all ekstra terrestrial aktivitet på Jorden, samt Doktorens arbeidsgiver på 70-tallet. Et maleri viser seg å være et stort mysterium på museet og det er direkte lenket til Doktoren. Her er det man får full belønning av å ha sett tidligere sesonger. Maleriet tilhørte dronning Elizabeth den første og når var det Doktoren traff henne? Jo, i løpet av spesial episoder mellom sesong 4 og 5 av «nye» Doktor Who, noe som igjen passer veldig bra siden den tiende Doktoren reiste mye rundt alene på denne tiden. Vi ser også et bilde av David Tennant’s tiende Doktor inne på Dronning Elizabeth’s private galleri.

En tidsvirvel viser seg og vår ellevte Doktor, Matt Smith, kaster sin Fez (?) inn i denne. Han har tydeligvis en tilstand som gjør at han ikke kan vandre forbi en fez uten å manipulere denne. I andre enden står den tiende Doktoren, på et helt annet sted, i en helt annen tid, og ser forundret på denne fez’en som dukker opp. Opp gjenom årene har det vært flere jubileumsepisoder av Doctor Who og alle har innholdt flere enn én Doktor, noe som gjør hvert jubileum til en ekstra begivenhet.

Matt Smith hopper inn i tidstunnelen og treffer David Tennant i skogen sammen med dronning Elizabeth den første i år 1562. Er det virkelig henne? Nå er vi blitt presentert for et av monstrene i filmen. The Zygons. Zygonerene. De dukket første gang opp i 1975 i Doctor Who’s trettende originale sesong. De kan ikle seg form og utseende til mennesker for lettere infiltrasjon. Dette går bare så lenge original mennesket er i live. Dermed har vi to identiske dronninger, begge portrettert av Joanna Page. Zygonerene har planer om å erobre Jorden, men tiden er ikke inne. De gjemmer seg i 3D-malerier og hopper ut av disse i var nåtid. 3D maleriene gjør seg ekstra bra i 3D visning av filmen. Maleriene henger såklart på museet vi alt er blitt kjent med. Mysteriet vår Doktor ble tauet inn for å undersøke inkluderer landskapsmalerier som tidligere har inneholdt menneskekarakterer. Glassmonterene er i tillegg knust, det er tydelig at de er ødelagt fra innsiden og hvorfor i all verden er statuer veltet og lagt i grus? Hva er sammenhengen? Dette blir senere oppklart i en typisk Doctor Who-skremme scene. Doctor Who handler mye om å skremme seerne og vi liker alle å bli skremt. Jeg og mange andre lar oss villige bli skremt av Doctor Who hver uke.

En annet viktig element i serien Doctor Who er tiden. 100 år er slettes ikke så lenge siden. Med en tidsmaskin er «for hundre år siden» i går eller neste onsdag. Doktoren har en historie og en framtid, og i aller høyeste grad en fortid. Deler av denne fortiden vil han helst glemme. Den siste store Tidskrigen mellom Dalekene og Doktorens eget folk ødela selve Gallifrey, Doktorens hjemplanet. Èn mann sørget for at dette ble utfallet. Han gjorde det han gjorde uten valg, i fredens og tilregnelighetens navn. Men ikke i Doktorens navn, noe som gjorde denne niende inkarnasjonen av mannen vi kaller Doktoren til noe ganske annet. En kriger, spilt av fantastiske John Hurt. Vi får så innblikk i hvordan denne Kriger Doktoren kjempet i Tidskrigen. Dalekene, the Daleks, er biologiske vesener strippet for all sympati og følelser for så å bli kapslet inn et metalskall. De ligner pepperbøsser, men er langt dødeligere og Doktorens farligste og lengstlevende fiende. De ble introdusert i femte episode av Doctor Who i 1963.

Tidsherrene på Gallifrey har et siste ess i ermet. Et dommedagsvåpen de kaller for Øyeblikket. The Moment. Øyeblikket er borte. Vår Kriger har tatt det og planlegger å detonere det for å tilintetgjøre Timelords og Daleks side om side for så å redde resten av galaksen og selve tiden. Men Øyeblikket, presentert som en boks (uten en stor rød knapp), har ingen rett fram detoneringsmetode. Enda engang får vi premie for å ha fulgt med fra starten. Men ikke bare trofaste Whovians har sett dette. NRKsendte Doctor Who i 2008, men på et tidspunkt hvor kun skolebarn var hjemme og gjorde gjerne på helt andre ting enn å se på TV. NRK har visstnok ingen planer om videre sending av serien utifra dette.

Sesong 1 lot oss bli kjent med vesenet Bad Wolf som alltid ledet Doktoren og Tardis til der de måtte være på en eller annen måte. Bad Wolf er nå tilbake og ikler seg en skikkelse som vår mann ikke kjenner. Den tidligere følgesvennen Rose Tyler i Billie Piper’s skikkelse reiste rundt i tid og rom sammen med Doktoren i Christopher Eccleston’s skikkelse. John Hurt’s versjon har selvsagt aldri møtt vesenet Bad Wolf. Alle tilhengere av serien gledet seg til Rose Tyler’s tilbakekomst, men dette ble noe annet enn ventet. Rose Tyler reiser slettes ikke sammen med sin Doktor og det ble heller ikke noe gledelig og tårevått gjenforeningsmøte. Rose Tyler er kun synlig for Krigsdoktoren, og er først tilstede kun for å aktivere Øyeblikket. Men hun ber Hurt om å se etter en annen løsning. Den samme tidstunnelen vi kjenner fra før viser seg og den samme røde hatten kommer på skjermen nok en gang. Vi er tilbake i skogen og kan nå glede oss over samlingen av tre Doktorer.

Det har vært klart siden mai i år at Doktoren ikke vil huske eller bli påminnet grusomhetene Krigsdoktoren gjorde. Denne Krigeren er begravet i minnet til vår Doktor og gleden av å stå ansikt til ansikt med denne mannen er ikke bra for hverken Doktor nummer 10 eller 11. Men Krigeren har ikke utført handlingene som ga de andre Doktorene vonde minner. Han er uskyldig, men har kjempet i Tidskrigen i veldig, veldig lang tid og holder ikke ved tittelen “Doctor”. Doktoren valgte denne tittelen utifra hva han ville være og hva verden trengte, ikke for å krige. Vi har nå et team og de skal ordne opp med Zygonerene og se på hele affæren med Tidskrigen og dommedagsvåpenet ‘Øyeblikket’.

Steven Moffat, mannen ved roret, lovde oss alle en feiring utenom det vanlige og en ny fremtid for serien. Dette gjorde han og da det ble klart hva han gjorde veltet jeg popcorn bøtten min i vill begeistring. Det var ikke måte på gleden til publikum rundt meg og jeg vet jeg ikke var den eneste som måte tørke fuktige øyne. Men dette var ikke slutten. Flere overraskelser sto for tur og jeg tenker ikke avsløre noen av de. Men jeg vet akkurat hvilken skjorte jeg skal ha på meg når jeg ser filmen igjen førstkommende mandag. Alle Doctor Who-fans burde se Doctor Who på kino og alle burde være Doctor Who-fan.

Er det lov å si det? Det er mange som prøver å overtale norske TV-kanaler til å sende Doctor Who på norsk fjernsyn. Dette ville vært snop for en Whovians, men vi tror alle at visning av serien i «familiekos»-sendetid er en gave folk flest ikke vet de ønsker seg.

Jeg var selv blant mange fans som ønsket seg denne jubileumsepisoden på kino. All bekymring om hvilket land jeg skulle besøke for å oppleve spesialen på kino i 3D forsvant tirsdag 19. november etter en gledens melding fra Bergen Kino og Nina Tryggvadottir. To forestillinger ble opprinnelig satt opp, en om lørdagen og en på mandag. Dette ble siden endret da det ble klart at langt mer enn en håndfull entusiaster var klar for å bestille billetter. Om Bergen Kino, eller for den saks skyld samtlige norske kinoer, fryktet økonomisk tap ved å ta det store steget det var å sette opp en TV-episode på kino, har lørdagen vist at de heldigvis tok feil. Kanskje dette fører til julespesialen på norske TV-skjermer i år..

Spesialen gikk mot slutten fulgt av høy applaus. Salen ble atter opplyst og jeg tok enda et blikk over kreativiteten til folket. Jeg fikk sågar tommelen opp for mitt valg av t-skjorte fra flere kinogjengere. Jeg fulgte strømmen ut av salen og stoppet opp utenfor for å tømme popcorn ut av skotøyet. Jeg så mange smilende fjes og aner at enkelte gjorde seg klar for å se det hele igjen allerede ved neste forestilling kun femten minutter senere. Jeg så en gjeng stå og snakke om hvor de skulle avslutte kvelden. En avgjørelse ble kunngjort og en retning ble pekt ut med en Screwdriver og et «ALLONS-Y». Selv var jeg mer enn fornøyd ved å være tilstede og begynte den lange veien hjem.

*Regenerasjonene har blitt forflyttet. Offisielt vil den ellevte Doktoren regenerere til den tolvte inkarnasjonen første juledag i år. Men John Hurt’s Doktor, som såvisst ikke er en «Doktor» som vi kjenner han, viste seg å være en Doktor likevel. Det siste vi så av han i denne episoden var regenerasjonssekvensen som han innledet. Whovians vet utfallet av dette, men i og med at John Hurt var Doktoren da han regenererte betyr dette eter min mening at første juledag skjer den tolvte regenerasjonen av vår alles Doktor.

ARTIKKELEN ER SKREVET AV BJØRN MELBØE, med unntak av spørsmålene og introduksjonen.