Slik var Sean Connerys liv og karriere

Sean Connery blir hedret under Golden Globe Awards 21. januar 1996 i Beverly Hills, Calif., USA. Foto: AP.

31. oktober 2020 ble det kjent at Connery var død, 90 år gammel. Han døde mens han sov i sitt hjem i Nassau på Bahamas. Han sønn uttalte at han lenge hadde følt seg uvel. Vi ser tilbake på hans karriere.

Thomas Sean Connery ble født i Fountainebrigde i Edinburgh. Hans foreldre het Joseph Connery and Euphamia Maclean.

Connery hevder at hans mellomnavn Sean, ble tatt i bruk lenge før skuespillerkarrieren kom i gang, primært for å unngå komplikasjoner når hans irske venn Seamus var i nærheten, en rutine som ble vedvarende. Familien vokste opp i et av byens fattigste områder, og det var ikke uvanlig at en familie på seks kun hadde ett rom til rådighet.

I tenårene var Connery innom et spekter av ulike jobber, inkludert badevakt, aktmodell, murer, sementmikser, lastebilsjåfør og kistepusser. Connery vervet seg til marinen etter endt skolegang, men ble dimitert etter tre år på grunn av medisinske årsaker.

Men først da han startet med bodybuilding, begynte karrieren å skyte fart. I 1953 representerte han Skottland i Mr. Universe og oppnådde en respektabel tredjeplass, i kategorien for høye menn. Under denne konkurransen ble han oppfordret til å prøve seg i et teaterstykket ved navn South Pacific. Han fikk en statistrolle, og fikk nødvendig erfaring, og etter hvert bestemte han seg for å gjøre seg gjeldende i underholdningsindustrien.

Hans første TV-opptreden var i teaterproduksjonen av Requiem for a Heavyweight, i 1956. Suksessen i den produksjonen skjenket han en rekke andre muligheter i andre TV-serier. Han signerte en kontrakt med Twentieth Century Fox i 1957 som inkluderte mange filmroller, deriblant Another Time, Another Place, On The Fiddle og en liten rolle i The Longest Day. Men Connery var ikke fornøyd med rollene han ble tildelt, og ble etterhvert løst fra kontrakten.

Tidlig på 60-tallet arrangerte London-avisen The Express en meningsmåling der Connery ble pekt ut som den perfekte Bond, men for produsentene Albert Broccoli og Harry Saltzman var det henholdsvis filmene Darby O’Gil and the Little People og On the Fiddle som fenget deres interesse for Connery. Broccoli var særlig imponert over Connerys størrelse og bevegelsesmønster, og syntes han beveget seg som en katt. Connery var ikke førstevalget til rollen, som var Cary Grant, men den amerikanske stjernen ville ikke binde seg til en langtidskontrakt.

Connery fikk i stedet avtalen i 1962 og skrev under en 007-års kontrakt. Bond-forfatter Ian Fleming var i starten lite begeistret for valget av Connery, som han mente ikke stemte overens med den Bond han hadde skapt. Sean Connery var en uslepen diamant når han ble castet som Bond, men han gjennomgikk en stor transformasjon i scenesatt av regissør Terence Young, som tok den unge mannen under sine vinger. Young gav ham innføringer i etikkete og manerer, og tok endog Connery med til sin faste skredder. Sean Connery gikk fra å være en røff skotte, til å bli en forførerisk gentleman. Resultatet er tydelig i Dr. No, som ble en massiv suksess. Om ikke Fleming var begeistret for hans tolkning, hadde det universale kinopublikum akseptert han som den nye James Bond. De påfølgende fem årene spilte Connery i fire Bondfilmer, inkludert From Russia With Love, Goldfinger, Thunderball og You Only Live Twice. Filmene var enorme suksesser verden over, og Connery hadde vokst seg til en filmstjerne av dimensjoner.

Under innspillingen av You Only Live Twice i Japan, fikk Connery nok av Bondhysteriet. Reportere var innpåslitne og gav han ikke fred. I tillegg var han redd for at Bondstempelet skulle henge ved han resten av karrieren, og derfor ville han søke nye utfordringer. Sean Connery la pistolen på hylla etter fem Bondfilmer. Han hadde ikke bare udødeliggjort James Bond på filmduken, men også blitt en av tidenes største filmhelter og opparbeidet seg legendestatus.

Etter George Lazenbys eneste Bond-film – On Her Majesty Secret Service – i 1969, ble Connery lokket tilbake til Diamonds Are Forever i 1971. Belønningen var monumental, på den tiden. United Artists tilbød å finansiere to av hans kommende prosjekter, i tillegg til salæret på 1,4 millioner dollar. Som den generøse mann han er, donerte Connery en million av salæret til det skotske utdanningsfondet, som han selv stiftet for å i vareta fattige skotske barn. Det var ikke meningen at Connery skulle gjøre mer en denne ene filmen, og pensjonerte seg enda en gang som agent 007. Riktignok returnerte han som James Bond i 1983-filmen Never Say Never Again, men filmen ble ikke produsert av Albert Broccoli og EON Productions, og regnes derfor ikke som en offisiell Bond-film.

Etter Bondepoken fikk Sean Connery en usedvanlig vellykket karriere og gestaltet et vidt spekter av roller. Etter Diamanter varer evig, var hans suksess primært tuftet på ensemble filmer som for eksempel, Murder On the Orient Express og A Brigde Too Far. Etter sine negative erfaringer med Never Say Never Again i 1983, var han så misfornøyd med de store filmstudioene at han ikke laget film på to år. I 1986 spilte han i den kritikerroste The Name of The Rose, hvorpå han vant en BAFTA award. Etter denne filmen begynte han å dyrke en gryende interesse for mer troverdige roller. Rollen som hardkokt politimann i The Untouchables fra 1987, skaffet han oscar for beste mannlige birolle. Hans legende ble for alvor sementert som Indiana Jones far i Indiana Jones and the Last Crusade i 1989. The Hunt for Red October og The Rock, var andre suksessrike filmer han medvirket i.

Utover 90-tallet fikk han stadig flere priser og utmerkelser. I 1999 mottok han Kennedy Center Honors fra USA, overrekt av Bill Clinton, og i år 2000 ble han adlet til Sir.

Under en Golden Globe utdelingen i 1996 han hedret med The Crystal Globe, for enestående artistisk bidrag til film.

I de senere år har Connery trappet helt ned, og hans siste spillefilm ble The League of Extraordinary Gentlemen fra 2003.

I 2005 spilte han igjen Bond, da som stemmen til agent 007 i dataspillversjonen av From Russia With Love.

I 2012 spilte han stemmen i tegnefilmen Sir Billi, og han sa i etterkant at dette blir hans aller siste innsats innen film.

Regissør Sam Mendes har medgitt at han gjerne skulle hatt Connery med i Skyfall, som Kincaide-karakteren. Men det hele ble vurdert til å være for forvirrende for seerne.

Sean Connery har vært gift to ganger. Hans første kone, fra 1962-1963, var Diane Cilento, som han har en sønn med, Jason Connery. Siden 1975 har han vært gift med den fransk-tunisiske kunstneren Micheline Roquebrune Connery. Lenge en lidenskapelig tilhenger av Scottish National Party, et parti som arbeider mot skotsk uavhengighet. Engasjementet i skotsk politikk fremkalte ofte kritikk fordi han ikke bodde i Skottland. I stedet valgte han å bosette seg i Karibia, hvor Fleming skrev Bond-romanene og hvor flere scener i ulike filmer ble innspilt.

Over 40 år etter han spilte sin siste offisielle Bond-rolle og 30 år etter hans uoffisielle, briljante innsats, blir Connery generelt regnet som den absolutte cinematiske inkarnasjonen av James Bond.

Connery selv hadde et ambivalent forhold til sin fortid som agent 007, men var stolt og takknemlig over de mulighetene rollen senere ga ham.

Basert på JAMESBOND.no sin biografitekst, skrevet av Vidar Eliassen.