Don’t Tell Me the Boy Was Mad
Originaltittel: Une histoire de fou
Norgespremiere: 08.07.2016
Regissør: Robert Guédiguian
Distribusjon: Storytelling
Tid: 2 t. 14 min.
Don’t Tell Me The Boy Was Mad er basert på den sanne historien om journalisten José Antonio Gurriarán.
Gurriarán ble delvis lam etter et bombeangrep i Madrid i 1981.
Han skrev boken «La Bomba» om hva han fant ut. Det viste seg at bombeangrepet ble utført av Armenian Secret Army for the Liberation of Armenia. Ingen døde i angrepet, men ni ble såret, inkludert journalisten.
Radikalisering og politisk religiøs terror preger vår samtid og i dagens offentlige samtale er vi nå særlig opptatt av terrorbevegelser med utspring i islamske samfunn i Midtøsten.
Don’t Tell Me The Boy Was Mad kretser rundt hvordan i utgangspunktet fornuftige ungdommer kan ty til vold for sin overbevisning.
Den franske regissøren Robert Guediguians film Don’t Tell Me the Boy Was Mad, handler om radikalisering som fører til terrorisme for å oppnå hevn og politiske mål.
Filmen bidrar til å sette radikaliseringsprosesser i vår tid i et historisk perspektiv.
Filmen ble vist under Cannes filmfestival 2016, og vår egen Kosmorama Filmfestival i Trondheim.
The Hollywood Reporter så filmen der og forteller at filmen er detaljert i sin historiske beskrivelser av folkemordet mot armenerne.
Handlingen er lagt til Marseille på 1980-tallet. Bakteppet er det tyrkiske folkemordet på armenerne i perioden 1915-1920.
Vi møter en familie på tre generasjoner. Bestemoren overlevde folkemordet og sønnesønnen Aram ender opp med å ta til våpen for armenernes sak så mange år etter. Aram må rømme og slutter seg til armensk Liberation Army i Beirut, arnestedet for internasjonal revolusjon.
Selv om hendelsene i filmen har hendt er det viktig å fastslå at selve handlingsforløpet er pur fiksjon. Filmen er et episk drama, engasjerende og dramatisk, men spiller på et annet register enn spenningsfilmer ungdom vanligvis ser. Tempoet er ikke som i en James Bond-film!
Scenene fra 1921 er i sort/hvitt, mens 70- og 80-tallscenene er i farger.
TEKST: REDAKSJONEN OG KOSMORAMA
Saken er hentet fra KINOMAGASINET 4•2016 SOM DU KAN LESE DIGITALT HER:
RSS