Steven Spielberg om Brigdge of Spies

Steven Spielberg i arbeid under innspillingen av Bridge of Spies. Foto: Touchstone.

Bridge of Spies-regissør Steven Spielberg om arbeidet med filmen. Les det fascinerende intervjuet her.

Bridge of Spies er Steven Spielbergs fjerde samarbeid med Tom Hanks. Filmen er nå utgitt på BD og DVD (4. april 2016). Les mer om utgivelsen her.

Vi er tilbake i den kalde krigen, hvor vi følger Hanks i rollen som James B. Donovan, forsikringsadvokaten som er satt til å forsvare den russiske spionen Rudolf Abel (Mark Rylance).

Fantastiske rolleprestasjoner, anspente konfrontasjoner og brilliant filmproduksjon er noe av det som står på menyen.

Vårt nettsted var også svært begeistret for filmen da den hadde kinopremiere og ga den terningkast seks:

«Gå ikke glipp av Steven Spielbergs beste film siden 1997! Du vil la deg underholde og du vil lære noe», skrev anmelderf John Berge.

Fra Fox-Paramount har vi fått adgang til et generisk intervju med Steven Spielberg.

– Du har en evne til å finne frem til historiske fortellinger som føles friske og relevante. Hvordan går du frem?

– Kanskje må jeg trekke dette tilbake en dag, men jeg tror historien skriver bedre fortellinger enn fiksjon. Når man finner frem til noe i historien som er så overbevisende, tenker man «ingen kan ha funnet dette opp». Historien byr på fortellinger som er fantastiske, mirakuløse. Hver gang jeg tar frem en biografi eller en bok om en hendelse som har funnet sted, vil jeg umiddelbart lage film av materialet, forteller Steven Spielberg.

– Jeg kan alltids finne frem til den delen av sannheten som ingen tidligere har snakket om. Jeg går direkte til fotnoten, og tenker «det er historien!».

– Hva er din personlige forbindelse til filmen?

– Jeg var tenåring på denne tiden. Jeg husker hvor redd jeg var. Jeg minnes øvelsene der vi måtte dukke og søke dekning under pultene våre og beskytte hodene våre med bøker. Jeg husker filmene som ble vist, de viste hva en atombombe kunne gjøre med en by, eller for ikke å snakke om et hjem. Jeg kjente godt til disse tingene, forteller filmregissøren.

– Hvordan vil du beskrive filmens syn på spionasje?

– Det er ikke de mest glamorøse utsiktene, det er mye venting og mange pauser, sier Spielberg, og fortsetter:

– Det er et irrasjonelt øyeblikk i filmen, tatt rett ut av en Hollywood-spionfilm, når CIA-agenten gir Donovan et telefonnummer han skal memorere og umiddelbart brenner det etterpå. Donovan fnyser og gir ham et blikk som sier: «Dette er som tatt rett ut av en film, men ikke den filmen jeg er med i».

– Filmen handler om tidløse verdier – integritet, moralsk mot – men den fokuserer også på en rekke moderne bekymringer og problemer?

– Før i tiden fulgte man med på hverandre. I dag følger vi ikke bare med på hverandre når det er viktig informasjon som skal fanges opp, i dag er hacking en sport, vi har en jungel av øyne på oss. Nå og da vil en hacker finne frem til praktisk informasjon som vil gi litt penger eller kanskje informasjonen får ham til å flykte fra landet. Alle som vet å manipulere elektroniske enheter kan spionere på andre.

– I filmen får vi et klassisk stykke Spielberg-spenning som dreier seg rundt en telefonsamtale. Som filmskaper, er du glad i å gjøre slike scener?

– Vet du hva jeg elsker? Jeg elsker ventetiden før telefonen ringer. Det er en slik type scene, hvor det hadde vært typisk at vi hadde hørt klokken tikke … Du hører tikkingen og plutselig ringer telefonen. Vi lot dem bare vente i stillhet, ventende på at noen andre skulle foreta seg noe først. Jeg elsker disse øyeblikkene og ventetiden! sier han entusiastisk.

– Til slutt, hvilke andre historiske figurer ville du ha laget film om?

– Jeg ville ha elsket å lage en film om Wright-brødrene en dag. Helt siden jeg har vært liten gutt har jeg hatt lyst til det. Da skulle en av skuespillerne ha sagt «The Plane! The Plane!», sier regissøren til slutt.