Film & Kino har ca. 90 millioner kroner «på bok». Ifølge organisasjonen selv trengs alle disse i ytterste konsekvens og er derfor ikke brukt til filmformidlingstiltak.
Dette fremgår i et sju siders langt svar som Film & Kino har sendt Kulturdepartementet som svar på deres henvendelse fra tidligere sommeren 2015.
Kulturdepartementet (KUD) har nemlig gransket regnskapene til Film & Kino i årene 1987 til 2014 og ba om mer informasjon om «Kinofondet».
HVORFOR?
Hvorfor har ikke eventuelle avgiftsmidlene blitt brukt til ulike filmformidlingstiltak, spurte KUD, og viste til at Film & Kino har kuttet i mange slike tiltak de siste årene.
Det er blitt mindre støtte til festivaler, cinematek, skolekinotiltak og støtte til kvalitetsfilmer for barn og unge.
Men samtidig har også Film & Kino bedt om mer støtte fra KUD/Staten for nettopp å ivareta disse tiltakene de er pålagt å utføre.
Hvorfor kutt? På grunn av stor nedgang i avgiftsmidler, som ene og alene skyldes lavere fysisk videogramsalg. Men fondet har likevel vært stort.
DETALJERT HISTORIKK
I Film & Kinos svarbrev, som er undertegnet styreleder Arild Kalkvik og administrende direktør Guttorm Petterson, redegjøres det i detalj for organisasjonens historiske bakgrunn og opprettelsen av «Kinofondet» fra 1. januar 1994.
Film & Kino mener at KUD var kjent med opprettelsen av fondet og mener at KUD også bør være kjent med bruken av fondsmidlene, siden dette har vært en del av årsregnskapene til Film & Kino.
Dette har KUD vært med i drøftinger om, tilstedeværelse på årsmøtene og årsmeldingene, hevder Film & Kino.
DET MESTE ER AVGIFTSMIDLER
På spørsmålet om hvor mye av fondet som er penger fra avgiftsmidler, svarer Film & Kino at det ikke er helt enkelt å fastslå hvilke midler som kommer fra hvor.
Men at en «overveiende andel … kan tilbakeføres til lovfestede avgiftsmidler».
DETALJENE OM DE 90 MILLIONER KRONENE
Hva skal pengene brukes til og hvorfor er de ikke brukt?
Av dagens 90,6 millioner på konto mener Film & Kino at ca. 33 millioner kroner kommer fra kinoavgiften som kinoene frivillig innbetalte til og med 1987, da den nye loven ble innført.
30 millioner kroner er avsatt til sluttføring av digitaliseringen av norske kinoer, skriver Film & Kino videre.
Dette blir da 63 millioner.
De resterende 27 millionene mener Film & Kino er øremerket nedbemanning, pensjonsforpliktelser, m.v.
Her i regnestykket vurderes også total nedleggelse, for hvis Bygdekinoen og Film & Kino skal avvikles, trengs det 20 milllioner kroner alene, viser en KLP-beregning som organisasjonen har fått foretatt.
«FILMFORMIDLINGSTILTAK»
Så, ettersom det nå viser seg at KUDs hypotese – som ifølge Film & Kinos svar stemmer – nemlig at fondsmidlene stammer fra innkrevde avgiftsmidler: hvorfor er de ikke brukt på ulike filmformidlingstiltak som Film & Kino har redusert de siste årene?
Til dette svarer Film & Kino at de har forsøkt å «unngå å trekke på Kinofondet», siden mye er avsatt til digitaliseringen, og at de har «sett behov for en «buffer» for å sikre gjennomføringen» av nettopp digitaliseringen.
Film & Kino viser også til nedbemanninger og nedleggelse av sitt eget tidskrift, som eksempler på at ikke bare «filmformidlingstiltak» har blitt redusert.
Brevet avsluttes med at «dersom departementet hadde ment at Film & Kino skulle foreta andre prioriteringer og disposisjoner måtte Film & Kino kunne forvente å bli meddelt dette i samtid» og at organisasjonen gjerne møter KUD til en «nærmere drøfting av departementets spørsmål og avklaring på eventuelle ytterligere spørsmål departementet måtte ha».
KRITISK JUSPROFESSOR
NRK skrev om dette sakskomplekset tidligere i år og la ut detaljer om bruken av «Kinofondet».
Bjørnar Borvik, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen og ansatt ved forskergruppa for konkurranse- og markedsrett, beskriver overfor NRK.no Film & Kinos praksis som «uryddig».
Nasjonale kinokampanjer og billettsalgsløsninger er heller ikke riktig bruk av pengene, når forskriften sier at pengene skal brukes på «filmformidlingstiltak», mener Borvik.
«Det framstår som rart at man går til departementet og ber om ekstra midler til den type formål. For her er det jo åpenbart at man har hatt midler i et fond, midler som er samlet inn nettopp for å støtte den type aktivitet. Hvis man har krevd inn penger som man deretter har brukt på andre formål enn det man skal, og samtidig framsetter et krav til departementet om at man skal få økonomiske midler, så synes jeg det stiller Film & Kino i et litt uheldig lys», sier Borvik i intervjuet med NRK.
Les også bakgrunnsaken om det hele her.
Last ned hele Film & Kinos brev til departementet her.
Guttorm Petterson overtok ledelsen av Film & Kino 1. november 2014. Foto: John Berge, KINOMAGASINET
RSS