
Rapporten «Tilpasning av videogramavgiften» ble levert Kulturdepartementet høsten 2011. Nå venter bransjen spent på svar.
– Rapporten er fortsatt hos departementet, og det arbeides med den, har vi fått beskjed om, sier direktør Lene Løken til VIDEOMAGASINET.
Nye visningsmetoder for film har skapt hodebry for bransjen.
Rapporten er på hele 48 sider og svært detaljert. Den heter «Tilpasning av videogramavgiften» og ble levert Kulturdepartementet høsten 2011, og er en del av en prosess hvor myndighetene ønsker en ny gjennomgang av avgiftene «for å bringe den i tråd med dagens markedssituasjon,» som det heter i Film & Kinos rapport.
«Problemet» for myndighetene har vært at salg av fysisk videogram gjennom internasjonale kanaler ikke får noen avgift (p.t. 3,50 kroner per eksemplar på produkter solgt fra nordiske leverandører) og at streaming av film via internasjonale aktører heller ikke berammes.
Reglene for streaming fra norsk-baserte aktører – definert som utleie – belastes med en engangsavgift på 3,50 kroner per tittel, som er identisk med avgiften for en utleietittel på BD eller DVD. Antall streaminger spiller ingen rolle.
Ikke så bra likevel
I tillegg er stykksatsen – som man fikk innført for tretten år siden, i 2000, nå vist seg å være negativ for myndighetene.
Da DVD-markedet vokste økte avgiftsnivået til enorme summer.
Nå som salget synker, synker også avgiftsnivået naturlig nok.
Der man fra 1988 til 2000 hadde en avgift på omsetning på 2,5 %, har man krevd en avgift per videogram på 3,50 de siste årene. Her poengterer Film & Kino at om denne i det minste hadde vært inflasjonsjustert, ville den ha økt til 4,38 per juli 2011.
Det vises til at selv for VHS var avgiften prosentvis i forhold til mediets utsalgsspris høyere. Fra fem til hele elleve prosent på det meste.
DVD og BD har på det meste hatt et avgiftsnivå på 2,2 og 4,4 % som andel av produktprisen, eks. mva., heter det i rapporten.
Alt var bare gull og grønne skoger, også sett fra myndighetenes side, mht. avgiften da DVD-markedet vokste. Da stykkprisavgiften ble innført i 2000 steg inntektene hvert år frem til 2007. Mens videoavgiften i 2000 var på 21 millioner kroner, var den på hele 76 millioner kroner i 2007. I 2011 endte den opp på 55 millioner kroner og i 2012 på 47 millioner kroner.
«Urettferdig og utdatert»
Film & Kino skriver i rapporten at de mener at dagens system er «urettferdig og utdatert». Siden nye medier og forretningsmodeller er kommet til, er systemet blitt «lappet på». Dette har skapt ulikheter i avgiftsinnkrevingen og en konkurranse-vridende effekt, fremgår det av rapporten. En ny, konsistent tenking «kreves».
Ni avgiftssystemer
Hele ni ulike nye system foreslås og de gås alle detaljert gjennom i rapporten og man ende til slutt opp på konklusjonen om at to hovedalternativ er de beste:
• Prosentsats (2,5 %) på elektronisk leveranse, ellers som i dag.
• Differensiert prosentsats og innkrevingsnivå: 4 % på fysisk salg og leie på distributørleddet; 2,5 % på transaksjoner på kino og elektronisk leveranse.
Oppsummering
Vi sakser fra den 48 siders lange rapporten til 250.000 kroner:
«En tilpasning av dagens avgiftssystem er nødvendig, men krevende – det finnes ingen «perfekt løsning». Dersom avgiften ikke nå tilpasses, vil dagens skjevheter fortsette, provenyet vil falle, og flere av Film & Kinos oppgaver vil måtte overføres til statsbudsjettet. Et overordnet mål må være å forsøke å få en mest mulig rettferdig og bærekraftig avgift på sikt. For å unngå at flere oppgaver legges på statsbudsjettet, bør også provenyet ligge på et hensiktsmessig nivå. Ingen av de to mulige løsningene innebærer noen vesentlig større total avgiftsbelastning på bransjen enn man har i dag. Film & Kino ønsker fortrinnsvis å innkreve avgiften på distributørleddet, slik det gjøres i dag – en innkreving fra f.eks. hver videoutleier vil ikke være praktisk mulig. Myndighetene bør også vurdere om det er juridisk mulig å likestille avgiften til NKFF med mva. for de internasjonale aktørene, inkludert i lys av ESAs regelverk. Avgift bør primært fokusere på elektronisk leveranse (VOD / iVOD / EST). Basisprinsippet for avgiften på film og videogram var utvilsomt at alle medier hvor seeren selv kan bestemme tidspunkt for opplevelsen, skal omfattes av avgiften. Konvergensutvalget (1999) og Kinopolitikkutvalget (2001) påpekte definisjons-utfordringene i forhold til nye medier, men adresserte ikke fullt ut problemet, antakelig fordi det ikke på det tidspunkt representerte noen betydelig kanal. Endringer i medie- markedet krever nå en ny gjennomgang for å bringe avgiftsordningen i tråd med dagens markedssituasjon.
Kulturdepartementet har igangsatt en slik prosess. Denne rapporten er ment som et innspill til ovennevnte prosess.»
Rapport til 250.000 kroner
– Det var departementet som ba om rapporten Tilpasning av videogramavgiften. Vi foretok en utredning for dem, som de finansierte. Den kostet 250.000 kroner, fortalte direktør Lene Løken i Film & Kino til undertegnede i 2012.
Rapporten ble innlevert vinteren 2011. Løken opplyste sommeren 2012 at «det er mitt klare inntrykk av at de arbeider med spørsmålene», men at det ikke har skjedd noe mer rundt rapporten så vidt hun vet etter at rapporten kom.
Dog har det skjedd en viktig ting som er direkte relatert til bruken av avgiftsmidlene. Departementet la våren 2012 ut på høring utkast til endringer i loven om film og videogram. Endringsforslagene går ut på at de årlige avtalene mellom departementet og Film & Kino skal erstattes av en ny liste over hva nettopp avgiftsmidlene i Norsk kino- og filmfond (NKFF) skal brukes til.
Lene Løken sier at Film & Kino allerede har kuttet i pengebruken, grunnet reduserte avgiftsinntekter fra NKFF.
– Vi har kuttet budsjettet med 18 millioner kroner i 2012 og vi har nedskalert med 6,5 årsverk. Enten må vi tilføres flere penger eller fratas oppgaver. Hvis ikke så går ikke dette ihop lenger. Det er departementet som bestemmer dette. Du vil se på høringsuttalelsene til forslaget om endringer at mange er uenig i det departementet har lagt ut. Det er en del oppgaver man ikke ser naturlig at Film & Kino dekker, som Cinematek, filmklubber og bygdekino. Mange av medlemmene i Film & Kino, fra kommuner, kinoer og videobransje, peker på at en del av de oppgave departementet har gitt oss, er det naturlig at ikke dekkes av Film & Kino gjennom bruk av avgiftsmidlene som kino- og videobransjen sørger for.
– Men dere får fortsatt inn mye fra NKFF i forhold til bare få år siden?
– Vi har fått flere oppgaver vi ikke hadde før, med Cinemateket, filmfestivaler, den kulturelle skolesekken osv, som ble pålagt oss etter 2007. Sammenligner man 2011- og 2001-budsjettene så vil man se at det som er kjerneoppgavene til Film & Kino ikke utgjør så stor forskjell mellom 01 og 11. Det som er skjedd, er altså at etter 2007 har departementet pålagt oss oppgaver for 23,5 mill kroner. Dette er oppgaver som vi ikke hadde i 2001. Trekker man 23,5 millioner kroner av 2011-budsjettet, havner vi nokså nært 2001-budsjettet, sier Lene Løken.
RSS