Bridge of Spies er Steven Spielbergs fjerde samarbeid med Tom Hanks. Filmen er nå utgitt på BD og DVD (4. april 2016). Les mer om utgivelsen her.
Vi er tilbake i den kalde krigen, hvor vi følger Hanks i rollen som James B. Donovan, forsikringsadvokaten som er satt til å forsvare den russiske spionen Rudolf Abel (Mark Rylance).
Fantastiske rolleprestasjoner, anspente konfrontasjoner og brilliant filmproduksjon er noe av det som står på menyen.
Vårt nettsted var også svært begeistret for filmen da den hadde kinopremiere og ga den terningkast seks:
«Gå ikke glipp av Steven Spielbergs beste film siden 1997! Du vil la deg underholde og du vil lære noe», skrev anmelderf John Berge.
Fra Fox-Paramount har vi fått adgang til et generisk intervju med Steven Spielberg og Tom Hanks.
Igjen utmerker Tom Hanks seg i en film om den kalde krigen. I Brigde of Spies med mesterlig regi av Steven Spielberg.
I Bridge of Spies spiller Hanks James B. Donovan, en forsikringsadvokat og familiemann, som blir kastet ut i en verden av internasjonal spionasje. Her snakker Hanks om sin kjærlighet til historie og utfordringer knyttet til å spille historiske roller.
– Jeg hadde aldri hørt om James Donovan, og jeg visste ikke noe om forhandlingene. Selve utvekslingen varte i seks dager, men fy søren, for noen seks dager var! Når jeg leste manus tenkte jeg ved flere anledninger «aldri i verden – dette er umulig», men han gjennomførte faktisk disse tingene, sier hovedrolleinnehaveren, Tom Hanks.
Presset Donovan sto overfor for å representere en russisk spion var enormt.
– Bakgrunnen for redselen under den kalde krigen var misforstått paranoia. Et hvert konsept om å forsvare en spion ble mottatt som «hvorfor hjelper du disse menneskene å drepe oss?». Donovan fikk en rekke hatmail og det ble skutt mot hans hus. Politiet måtte tre inn og forsvare han og familien. Han måtte ta imot mye hat, sier han.
– Det er en magisk kjemi mellom deg og Mark Rylance, som spiller Abel. Hvordan klarte dere å opprettholde denne?
– Donovan og Abel utviklet en hengivenhet for hverandre. Med sjefens (Stevens) tillatelse ringte jeg Mark og sa «Hei, vi spiller begge i denne filmen, la oss lese manus sammen, om ikke annet!». Så gjorde vi det i New York. Han er en kunstner med stor K!, forteller Hanks.
– Er det annerledes å spille en real-life karakter enn en fiktiv karakter?
– Det er to versjoner av dette. Den ene dreier seg rundt om personene er i live eller ikke. Det er utfordrende. Når det gjelder James Donovan, så lever han ikke lengre, og vi sto derfor ikke i fare for å snu opp ned på livet hans ved å snakke om det. Utseendemessig ligner jeg ikke på han overhode, det er hysterisk morsomt, men akkurat dette har ikke så mye å si. Et annet aspekt er hvordan han adresserte sin misjon som forskningsadvokat og hvordan det påvirket filmen. Min største jobb var å opprettholde denne graden av integritet, forteller skuespilleren.
– Likte du spionfilmer som barn? Og spionerte du?
– Av James Bond-ting kan det nevnes at jeg hadde en Agent 0M spionkoffert laget av Mattel. Den var laget av plastikk, og på innsiden hadde den en pistol med lyddemper som man kunne sette sammen. Det var også et billigkamera i den, som faktisk virket! Jeg satte film i det, lukket kofferten med den lille knappen som stakk opp, satte kofferten på bordet, lente meg på den og så ble det tatt bilde. Det var den kuleste tingen i verden!, smiler Hanks.
– Klimakset i filmen er et klassisk stykke Spielberg-spenning som dreier seg rundt en telefonsamtale …
– De scenene var utrolig morsomme å skyte. Som oftest er det slik at skuespillerne snakker og snakker, og snakker og snakker, for gjør de det, vet de at kameraet er på dem. Når du får delta i en av de viktigste øyeblikkene i en film, og det ikke er noen dialog, og alt du får bruke er blikk og kroppsspråk, er det fantastisk, sier skuespilleren.
– Saving Private Ryan, Band Of Brothers, Catch Me If You Can og nå Bridge Of Spies har alle grobunn i historien. Hvordan fordyper du deg i historien?
– Jeg leser om det med glede. Jeg går til sengs, tar med med en 1400-siders bok, og Rita, min kone, spør meg hva den handler om. «Det handler om noen uforståelige ting i det 14. århundre,» sier jeg, og Rita spør om jeg noen gang vil komme til å lese en vanlig novelle. Jeg har prøvd, jeg har prøvd, sier jeg da, de tingene er jo bare funnet opp!, avslutter Hank.
RSS