Paneldebatten under Videofestivalen 2014 slo fast mange faktiske trender i markedet, men representanter fra den nye hovedaktøren, VOD-tjenestene, manglet.
I stedet ble det opptil tre stk. videodistributører og en stk. videoforhandler å debattere – heriblant de digitale tjenestenes påvirkning. Særlig uenige var deltakerne dog ikke.
Moderator, Kjetil Lismoen fra fagbladet Rushprint, innledet med å spørre debattantene om videobransjen har vært god nok på å fortelle hva det fysiske fortrinn og kvaliteter er.
Gustav Wedel Jarlsberg fra The Walt Disney Company Nordic svarte:
– Vi har vært bortskjemte, kost oss og skummet fløten. Nå må vi synliggjøre i større grad fordelene med det fysiske, spesielt bør BD og 3D-biten komme tydeligere frem.
Steinar Storløkken fra landets største kjøpefilmkjede, Platekompaniet, sa at hans intrykk var – nå som bransjen har falt – så har ikke butikkene tilbydd det utvalget som kundene ønsker seg:
– Der er TV-serier primæreksemplet. Her har Netflix vært flinkere enn videobransjen som helhet har vært, nettopp til å analysere hva folk har lyst på. De har klart å få mange brukere på et begrenset utvalg. Det handler ikke bare om at de har en god digital, enkel tjeneste. De har få titler som oppfyller behovet, mens i norske videobutikker har det vært et gammeldags fokus på lavpris katalog og titler som oppleves som utdaterte hos kundene, uavhengig av digitalt. Vi så fysisk fall lenge før Netflix og andre tjenester kom på banen, trenden kom før.
Fox-Paramountsjef Jon Einar Sivertsen poengterte at Blu-ray fortsatt er «best i klassen» på kvalitet og slår alle streamingtjenester i støvlene.
– Det vi ser er at TV-serier som også vises på VOD, vil selge bra på DVD og BD. Med discer har du kontroll på boksen med discene, spillerne husker episoden, du kan fortsette hytta på helgen uten å tenke på dekning og kvalitet, og se resten når du er hjemme igjen, det er en styrke på fysisk som VOD-tjenestene ikke har. Så har du aspektet om hvilke sesonger som er hos hvilke aktører. Det er ikke så åpenbart hvor du finner serien du vil se, digitalt.
Lismoen lurte så på om DVD-formatet er i ferd med å dø. Dette avviste panelet. Men de medgikk at volumet er mye mindre. Morten Berner fra Nordisk Film Distribusjon sa at da han startet i bransjen ga selskapet ut 130 filmer på DVD per år. Nå er antallet 30 til 40. Det går mot færre, men større filmer, og mer lokale folmer.
Gustav Wedel Jarlsberg understreket at det er forbrukeren som bestemmer hvor lenge DVD skal leve.
– Men vi kan sette premisser, med priser og tilgjengelighet. Det viktigste for oss at vi har et forhandlernett, som vil selge produktene våre og gjøre det sexy i butikk. Det er en utfordring nå med kun en hovedfaghandelskjede. [Platekompaniet. Red. anm.] Vi er veldig avhengig av de, men de gjør ting riktig. Vi trenger flere Platekompani-type butikkker. De eksponerer varene og gjør at forbrukeren får lyst til å kjøpe produktene. Om det er DVD eller BD spiller i prinsippet ikke så stor rolle, men vi ønsker at kundene skal kjøpe BD fremfor DVD, da det gir en bedre filmopplevelse. Vi trenger en mer aktiv butikkkonstellasjon, slik at vi får flere på banen som ønsker å selge varene. Innen dagligvare og multimedia er film et lite produkt. Nå må brette opp armene og jobbe. Før har vi flytt på en lett suksess. Nå vi vil se hvem som vil overleve, nå som det butter imot, sa Wedel Jarlsberg.
Platekompaniets Steinar Storløkken avviste alle presseoppslag om at «videobutikken er død».
– Vi hadde fortsatt et godt år i fjor, selv om markedet falt. Hvor lenge et format vil leve, avhenger hvor lenge leverandørene vil satse på det for deres inntjening. Vi har mange års erfaring med CD-markedet og selger fortsatt for over 100 millioner kroner i året. Dagbladet sa i 1997 at «om to år ikke CD-en mer».Vi opplever at mange forbrukere fortsatt synes et fysisk produkt er interessant.
Gustav Wedel Jarlsberg medgikk at «alt dreier seg om økonomi».
– Vårt selskap og de store studioene, spesielt i USA, er smertelig klar over situasjonen. De gjør alt for å utnytte intervallene. Fysisk er fortsatt et stort inntektsområde, så det er altfor tidlig å tenke at det fysiske skal fjernes. Jeg blir beroliget eget selskap. De er veldig aggresive på de fysiske formatene. Så slapp av, det vil vare, vi er nødt til å opprettholde markedet, men man kan ikke styre forbrukerne. Det dreier seg om premissene i forhold til digitalaktørene, og at vi lager retningslinjer når de ulike selskapene kan få produktene. Får netflix det dag 1, da vil vi få en annen situasjon, og tape store inntekter på fysisk og digitalt salg. De neste fem-ti årene, hvis det fysiske synker mye ned, vil premissene til de digitale endre seg.
Sivertsen beskriver det hele som en «mye mer komplisert verden», hvor alle mulige lanseringsvarianter brer om seg, og ulike filmer må tilpasses ulike markedsbehov.
– Enkeltstående produkter selger veldig bra. Se på bokbransjen. Enkelte forfattere selger 350.000 bøker, mens andre selger 2.500 eks.
Kan videoformatet få sin «vinyl», som har gitt fysisk musikk en renessanse. Samlerne vil være der, var panelet enige om. Og 3D-kundene med gode hjemmekinoer vil ikke streame.
– Trenden med spesialutgaver har stått sterkere i mange andre land enn Norge. Tyskland er et godt eksempel. De tilbyr bredt utvalg og drar maksimal omsetning av enkelte kunde. De kan ta 400 kroner for en spesiell utgave, mens andre vil ha den for 99 kroner. De gir enhver kunden muligheten til å betale så mye som kunden har lyst til, med forskjellige varianter, fortalte Disneys mann, Gustav Wedel Jarlsberg.
– DVD kastet salgstedene nesten etter kundene en periode, det var så billig. Er det lærdommer å trekke av det? spurte moderator Lismoen.
Morten Berner:
– Film er et attraktivt produkt å trekke inn kunder på. Harry Potter var en av de første som ble priset ned. 99 kroner. Det var katastrofe. Folk i bransjen gikk av hengslene da de så det. Dette er ikke noe vi kan styre. Vi ser fremdeles 99 og helt ned i 79 i dag. Men disse prisen er også med å bygge opp produktet og film generelt.
Steinar Storløkken:
– Slitte filmer til 29 kroner i en stor haug er det fornuftig av bransjen å holde seg unna. Nå som katalogsalget er overtatt av digitale tjenester, er det selvsagt fristende å tilby katalog like billig. Men fokuserer heller på produktene som har en verdi.
Platekompaniets mann rettet også en pekefinger på absurde irriterende ting på DVD og BD, og henstilte om at de bør fjernes, slik som lange advarsler, eller «takk for kjøp» og sa at Disney-videoer nesten var umulige å få i gang raskt.
– Dere bør aller snarest bør gjøre det enklere å starte en film på DVD og BD. Slike ting irritererer kunden.
– Gode poenger, jeg skal ta de med meg de tilbake, svarte Disneys mann i panelet.
Sivertsen mente at «en feil vi gjorde med BD, som bransje, var at vi trodde den skulle erstatte DVD».
– DVD var en så stor suksess, og erstattet VHS på fem år, og nådde høyder vi aldri drømte om en gang. Så kom BD og skulle erstatte DVD, og så var det så mye morsomt, popup, ekstra og annet, så mye elementer, for en forbruker som bare skal se filmen ble det komplisert. Så var BD-spillerne ekstremt trege i sin tid. Det ble en utfordring at brukeropplevelsen ikke var så enkel. Vi glemmer at DVD-boomen var abnorm. Og at vi er tilbake til normale tilstander.
Wedel Jarlsberg mente at videobransjen fortsatt er «sunn».
– Markedet er fortsatt bra, men har fått kraftige spark i siden. Nå må vi få opp øynene og jobbe sammen!
Steinar Storløkken (Platekompaniet) og Morten Berner (Nordisk). Foto: John Berge, VIDEOMAGASINET ©
RSS