Anmeldelse: Molly’s Game (Blu-ray Disc)

Etter å ha sett Molly’s Game måtte jeg gå ut en tur og få litt luft. Dette er en film som krever din totale oppmerksomhet gjennom hele sin spilletid. Ikke fordi alt er viktig å få med seg, men fordi filmen springer fra deg og du tenker på noe annet i mer en ett minutts tid.

Allikevel kan du hoppe av i tyve minutter og komme tilbake uten å gått glipp av noe viktig.

Molly’s Game er et nesten to og en halv time langt fossefall med dialog som leveres så kjapt og monotont at du må være lys våken gjerne med tre kopper espresso innenbords for å få den med deg.

Molly’s Game er basert på den sanne historien om Molly Bloom, en tidligere olympisk skiutøver som etter en større skade dropper ut av sporten og starter en hemmelig pokerliga for rike kjendiser, forretningsfolk og politikere.

Etter ti år med dette blir hun plutselig arrestert midt på natten av 17 FBI-agenter med automatvåpen.

Molly etterforskes, og må hyre advokat for å forvare seg.

Filmen fokuserer mest på hvordan hun drev pokerligaen, men det er også fokus på samspillet hun har med advokaten og den kommende rettsaken.

Filmen er skrevet og regissert av Aaron Sorkin, manusforfatteren bak filmer som The Social Network, Moneyball og A Few Good Men.

Aaron er en enormt dyktig manusforfatter kjent for sin bruk av skarp dialog, effektiv eksposisjon og velskrevne karakterer.

Men Molly’s Game er Sorkins første film som regissør.

Skuespillet holder høyt nivå. Molly spilles av Jessica Chastain. Chastain har ingen problemer med å bære filmen på sine skuldre, hun leverer en troverdig og fokusert rolle som den intelligente, sexy og drevne Molly Bloom.

Idris Elba spiller henne advokat, og briljerer også med godt levert dialog.

Veteranen Kevin Costner dukker også opp som Mollys far og leverer det jeg personlig mener er filmens beste scene.

Det filmtekniske holder et høyt nivå gjennom hele filmen. Det er tydelig Sorkin har omgitt seg med dyktige folk bak kamera, for filmen er kompetent produsert. Kostymer og lys ser meget flott ut.

Molly’s Game er en skikkelig A-film.

Så hvorfor kun terningkast tre?

Vel, historien er fortalt med samme eleganse som et godstog. Har du noen gang forsøkt å få med deg det som står på vognene mens toget fyker forbi i over hundre kilometer i timen? Det føles litt slik å se Molly’s Game. Dette er en middels interessant historie som ikke er særlig godt fortalt.

Kanskje Sorkin bør kanskje holde seg til manus og la regien gå til erfarne regissører heretter. At du kan fortelle en bra historie på papiret betyr ikke at du kan fortelle en bra historie på lerretet.

Gjennom hele filmen hermer Sorkin etter stilen til David Fincher, som regisserte Sorkins manus i The Social Network. Men Fincher er en uhyre talentfull og erfaren regissør som vet når publikum trenger små pauser for å trekke pusten.

Sorkin gjør ikke det og pøser på med dialog og eksposisjon som aldri tar slutt og aldri slakker av.

Det virker som om Sorkin har slengt all historien i et manus og pusset dialogen litt, men ikke utviklet en struktur som fungerer.

Vi investerer ikke nok i Molly sin karakter eller historien fordi vi nesten aldri får tid til det.

Det blir litt som å høre et foredrag fra noen som ikke kan teksten og leser direkte fra arket, samtidig som de er klar for ferie og bare vil bli ferdig. De får jobben gjort, men det blir ikke særlig spennende å høre på.

Sorkin vant Oscar for beste adopterte manus med denne filmen. Han fortjener ros, for han er svært dyktig til å skrive, men Molly’s Game er en film som desperat trengte en dyktig og erfaren regissør til å strukturere historien og lage en balansert film. Sorkin var ikke den regissøren.

Filmmakeri av høy teknisk kvalitet, dyktige skuespillere og en noe interessant historie som grunnlag hindrer Molly’s Game i å kjøre fullstendig i grøften, men Aaron Sorkin må lære seg å kutte vekk daukjøttet og roe ned tempoet om han skal lykkes som regissør.

Om Blu-ray-utgaven:

Molly’s Game leveres fra Universal Sony Picture Home Entertainment Nordic AB og kommer i et tynt og hardt Blu-ray omslag.

Menyer dukker opp med det samme uten trailere eller reklame. Filmen er tekstet på dansk, norsk, svensk og finsk.

Bilde:

Bildet er har et skrapt og moderne preg. Bildeformatet er 2.39:1. Lyse scener er sylskarpe og en fryd for øyet.

Mørke scener er problematiske. Jeg oppdaget noen forekomster med mikroblokking (pikselering i bildet). Dette skjer heldigvis sjelden, og vil kun være synlig for dem med falkeblikk og stor TV.

Selv måtte jeg stoppe filmen og stå en kvart meter fra skjermen for å se det det skikkelig. Men jeg så det med det blotte øyet da filmen ble avspilt.

Dette er med andre ord ikke et problem for dem som ikke stopper filmen og stirrer på skjermen.

Ellers er bildet diffust noen ganger i mørke scener. Sortnivået er aldri skikkelig dypt og blir noen ganger direkte grumsete. Det lener ofte mer mot grønt en sort.

Ellers lener hvitnivået lener sterkt mot gult. Fargene er flotte og myke. Bildestøy finnes ikke. Molly’s Game leverer akseptabel bildekvalitet på Blu-ray, men det er langt fra demomateriale.

Lyd:

I en film med så mye kjapp dialog hadde det vært katastrofe om lyden ikke var skarp nok til å skjære en skosåle i to. Heldigvis er den nettopp det. Lydbildet er godt balansert mellom musikk og dialog. Molly’s Game høres bra ut på Blu-ray. Den har et høyteknologisk og moderne lydbilde som kler filmen godt.

Bonusmateriale:

Empire Featurette er et tre minutter langt klipp om filmen som er mer trailer en bakomfilm. Dette er et typisk Electronic Press Kit-klipp hvor regissør og skuespillerne skryter av hverandre og filmen. Kjapt, enkelt og innholdsløst.

Trailere for andre filmer følger også med. Disse filmene er Florida Project, You Were Never Really There, Wonder Wheel og Wind River.

Konklusjon:

Molly’s Game er en slitsom, masete og for lang film som aldri gir sitt publikum pusterom til å investere i verken historien eller karakterene før det er for sent.

Høy teknisk kvalitet og godt skuespill hindrer filmen i å bli direkte dårlig, men det vil gå lang tid før jeg orker å se den igjen.

Blu-ray disken leverer akseptabel bilde og lydkvalitet. Bonusmateriale er syltynt.

Kan kun anbefales for fans av Aaron Sorkin og/eller folk som liker kjappe thrillere. Andre anbefales å stå over.