HAUGESUND: – Hvorfor skal Cinemateket i Oslo ligge under min styringslinje, når de andre Cinematekene i landet ikke gjør det?
Det spurte kulturminster Thorhild Widvey under filmpolitisk seminar i Haugesund.
I to tidlige mandagsmorgentimer 17. august var bransjen samlet i Maritim Hall under Den norske filmfestivalen 2015. Det var over fullsatt sal med ekstra rader med stoler satt ut.
Widvey poengterte gang på gang det hun påsto var «misforståelser rundt regjeringens filmmelding».
Temaene var mange og ikke alle kan berøres i dette referatet, men det dreide seg om alt fra filmregioner, kvinneandeler i norsk film, «plattformnøytralitet» og bruk av avgiftsmidlene fra Norsk kino- og filmfond, herunder rollene til Norsk filminstitutt (NFI) og Film & Kino.
CINEMATEKET I OSLO
En av de mange «hete» sakene først – Cinemateket i Oslo.
– Vi skal ikke nedlegge Cinemateket, men det finnes andre som skal ivareta det. Pengene følger med videre, forsikret kulturminsteren etter spørsmål fra Jan Erik Holst. Hun har også tidligere sagt det samme, i et leserinnlegg.
Tidligere NFI-direktør Jan Erik Holst har engasjert seg sterkt for Cinemateket. Han har gått i bresjen for et opprop som sier at Cinemateket i Oslo bør bevares som en nasjonell filmkulturell institusjon. Her hevdes det at regjeringen «vil privatisere Cinemateket i Oslo, skille ut Filmmuseet og avvikle Filmens hus».
Holst fikk komme til ordet fra sin plass i salen og sa at filmmeldingen var bred og ambisøs og dannet grunnlaget for debatt, men Holst mente at det var lite debatt i salen og heller stor enighet på tross av politiske skillelinjer.
Men Holst mente fortsatt at filmmeldingen inneholder forslag og konklusjoner som går imot helheten, og pekte på det han mener er upresis håndtering av det han kalte «kinoavgiften og nedleggelse av Filmens hus». Oppropet følte han var behandlet av panelet.
For i sin åpningstale sa Widvey klart:
– Jeg har registert mye debatt og opprop rundt Cinemateket. La meg være klinkende klar. Vi har aldri foreslått å legge ned Cinemateket, men vi mener det skal organiseres på annen måte. Vi har gitt NFI i oppdrag å finne ut hvordan dette kan gjøres og hvordan nasjonale cinematek-oppgaver best kan forvaltes. Det er ikke snakk om nedleggelse, sa kulturminsteren.
SMAL FILM
Hun lovte også at det også i fremtidens filmpolitikk skal være «rom for kunstnerisk, ambisiøs film» og at film skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted og visningsplattform.
– Rapporten om filmbransjens økonomi i 2014 viser at bransjen har et stort utviklingsbehov. Derfor må vi sørger for en solid filmbransje som kan utnytte digitalutviklingen, sa hun videre.
Regjeringens filmpolitikk skal gi bransjen et enklere regelverk, som er plattform- og sjangernøytralt. Mindre på byråkrati hos NFI og hvor NFIs rolle rendyrkes, slik at de skal konsentere seg om nasjonale oppgaver.
– Derfor vil de lokale publikumsaktivitetene i Filmens hus ikke lenger ligge hos NFI, sa kulturministeren.
AVGIFTSMIDLENE
Hva så med fondsmidlene fra kino- og videogramavgiften, som til nå – og fortsatt – forvaltes av Film & Kino?
– Vi foreslår at avgiftene skal forvaltes av NFI fordi Film & Kino er en bransjeorganisasjon. Da er det prinsipielt viktig at statlig avgift fordeles via NFI, og at en bransjeorganisasjon ikke får dette muligheten, sa Widvey.
– Avgiftsmidlene i NKFF foreslås overført til statsbudsjettet. Pengene skal brukes til formidling, men tilpasset dagens situasjon. Det er feilaktig å si at vi ikke har kinopolitikk, som kinobransjen har hevdet. Det stemmer ikke. Kino skal ikke miste sin betydning, men vi må ha et system som gjør det mulig å tenke nytt på tvers av plattformer. Jeg minner om at slike smarttelefoner de fleste nå har ikke fantes da forrige filmmelding ble skrevet.
KINO ER FORTSATT VIKTIG
Widvey understreket at det må skapes «en bærekraftig politikk som ikke endrer seg ved et eventuelt regjeringsskifte» og «at man lager en langsiktighet som skaper forutsigbarhet.»
– Det er ingen signaler i filmmeldingen som sier at kino er mindre viktig enn oss, selv om noen påstår at de leser det ut av meldingen. Det kan jo stilles spørsmål om hvorfor kinobransjen leser meldingen som en nedprioritering. Det er ingenting i meldingen som antyder at kino skal tillegges mindre vekt. Statistikken viser at kinoen er i vekst, også internasjonalt. Det er gode grunner til å tro at kinoen blir den viktigste plattformen og det gjør en stor forskjell å på kino og oppleve og se film sammen med andre og kjenne på den stemningen. Det ikke noe som kan flyttes inn i en stue.
Så minnet ministeren kinobransjen på at det var en annen bransje som i mange år dekket mange av deres utgifter!
– Det som er viktig med avgiften som ble innført, er at der var også videoavgiften var med på å finansiere digitalseringen av kinoene i Norge som gjør at vi i dag er fremst i verden. Det er et faktum at i løpet av de femten siste årene har bare avgiften fra fysisk video sørget for 643 millioner kroner, som har gått inn i fondet og bidratt til digitaliseringen som har funnet sted. Det er positivt. Når vi foreslår å flytte pengene til NFI, så ligger det ikke noe i at de ikke skal brukes på film og kino-tiltak i fremtiden.
Widvey kommenterte også videre i debatten påstander om at kinoene nå med sin avgiftsandel vil betale for konkurrentenes drift.
Dette avviste kulturministeren.
– Det er konkrete tiltak som avgiften skal dekke, som er nedfelt i en forskrift, herunder støtte av cinemateket, festivaler. Dette er det ingen grunn til engstelse for. Avgiften skal ikke finansiere Netflix, HBO og andre VOD-aktører. Det skal derimot være en bransjediskusjon, hvor disse aktørene skal inviteres til å fortelle hva de skal bidra med. Men en ting er sikkert: vi kan ikke innføre et særnorsk system for avgift for disse. Vi har tatt initiativet til å møte disse aktøren i høst og håper de kommer på banen.
DOLKESTØT?
Marianne Hoff fra Norsk kinoforbund fikk ordet fra salen og hevdet at «filmmeldingen er utydelig i forhold til kinopolitikk».
– Jeg frykter et dolkestøt med livstruende konsekvenser for kinoene i småkommunene. Hvordan vil dere sikre vilkårene for de små kinoene, slik at de kan overleve i distriktene? spurte hun ministeren.
Widwey svarte at kinopolitikken har vært fast, og skal ligge fast videre.
– Det er ikke noe i meldingen som sier at norsk kino skal svekkes, snarere tvert imot. Jeg mener at grepene styrker kinoen. Kinoene skal ikke utraderss, men vi må ta innover oss at nye plattformer kommer og om midlene skal brukes på andre plattformer skal vurderes, svarte hun.
TVERRPOLITISK ENIGHET?
Arild Grande (AP) fra Familie- og kulturkomiteen sa det er mye i filmmeldingen som er bra og som de vil støtte. De tror ikke at filmlandskapet ser ut som Geiranger etter bølgen etter at «høyrebølgen» har trukket seg tilbake. Men Grande sa at det må tas grep for å sikre kinoer over hele landet og viste til oppropet «Det store kinoranet» fra kinosjefene.
Widwey svarte at høringsrunden nå er i gang, at meldingen kommer opp i stortingskomiteen og at regjeringen selvsagt går til samarbeidspartiene, KrF og Venstre, for å få flertall for sine forslag.
– Men det er ikke slik at vi ikke snakker med opposisjonspartiene. Vi er opptatt av et bredt flertall om filmpolitikken, sa hun.
Mer fra Filmpolitisk seminar med referat fra innleggene til produsent John M. Jacobsen i Filmkameratene og Arild Kalkvik (styreleder Film & Kino) snart!
Les KINOMAGASINETs mange andre saker om filmmeldingen via lenkene nedenfor.
Tidligere NFI-direktør Jan Erik Holst har engasjert seg sterkt for Cinemateket. Her holder han innlegg under Filmpolitisk seminar under Den norske filmfestivalen 2015 mandag 17. august. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©
RSS