HAUGESUND: En ny, felles bransjeavtale for både kino og videobransjen – fysisk og digitalt – bør erstatte dagens avgiftssystem og inkludere et omorganisert Film & Kino.
Det er blant de foreløpige hovedutkastene i forslagene fra Organisasjonsutvalget.
Under ledelse av Haugesundsordfører Petter Steen Jr. har utvalget siden i fjor høst jobbet med forslag til hvordan den tidligere kommunebaserte organisasjonen kan tilpasse seg en ny virkelighet, hvor kinoene i stadig større grad privatiseres, og hvor avgiftsinntektene fra videogramsalget synker dramatisk.
Under et seminar i bystyresalen i Haugesund søndag 18. august fikk en forventningsfull forsamling, bestående både av Film & Kino-styremedlemmer og ansatte, samt medlemsrepresentanter og mennesker fra festivalen og distributørene, vite hvilken retning Organisasjonsutvalget beveger seg i. Deres endelig rapport legges frem senere i høst.
Først ga Steen Jr. en redegjørelse for bakteppet: DVD-salget stuper, men kinobesøket er stabilt. Dagens modell for Film & Kino, som medlemsorganisasjon for kommunene, er ikke gangbar i en fremtid – og nåtidssituasjon – der halvparten av kinoene er helt eller delvis privateid. Dette svekker Film & Kinos legitimitet som forvalter av Norsk kino- og filmfond (NKFF), sa Steen Jr.
– Kino og videobransjen trenger en organisasjon som representerer hele bransjen, ikke bare halvparten, sa han videre.
– Dagens modell er lite effektiv og lite fleksibel, noe må gjøres, poengtere han videre.
Steen Jr. sa at utvalget er av en oppfatning at man behøver en organisasjon som jobber for og med kino/video, hvor kommunale og private kinoer vektes likt, det samme med fysisk og digital video.
– Når videobransjen i stadig større del blir digital, kan vi ikke si takk og farvel til den. Alle som bidrar med midler inn må føle at de nyter godt av midler i redistribuert form. Det er et tankekors for norske videoforhandlere, at en av konsekvensene av at deres store problemer med at deres bransje sliter, medfører at norske filmfestivaler sliter.
Steen Jr. poengterte videre at en ny Film & Kino-organisasjon primært må styres av bransjefolk, og speile medlemsmassen. Man må beholde styringen og være robust i forhold til regjeringskifter, men tøyelig i forhold til markedet.
– Det er ingen tvil om at det har vært dramatiske endringer og det er ingen grunn til å tro at det ikke blir enda flere dramatiske endringer, både positive og negative.
– Utfordringen er at på den ene side må Film & Kino som organisasjon ha legitimitet, men hvis en organisasjon skal forvalte offentlige midler, må den sørge for at det er en ryddighet i forhold til det, slik at man ikke mistenker at det er arlengdes avstand i forhold til forvaltningen av den.
– Hvis landsmøtet til våren sier at vi kjører på som ingenting har skjedd, da har vi en bransjeorganisasjon som kun representerer 50 % av bransjen, og etter alle solemerker vil representere en stadig mindre del av bransjen, og de aktørene med minst muskler.
Peter Steen Jr. la frem skisser som å flytte hele driften til Norsk filminstitutt (NFI) eller deler av virksomheten dit. Utvalgets flertall mener at det kan være uheldig å sentrere all filmmakt i et sted, at det kan være uheldig å fjerne bransjens nærhet til midlene og at ekspertkunnskapene da ikke vil bli utnyttet på best mulig måte.
Utvalget foreslår at det opprettes en bransjeavtale i Norge og at Film & Kino fortsetter. I stedet for en kommuneorganisasjon, skal det være en bransjeorganisasjon, sa Steen Jr.
Avgiften på kinofilm og videogram erstattes med et økonomisk bidrag til en omforent bransjeavtale lik det systemet de har i Sverige og Danmark har. Partene – kinoene, videobransjen fysisk og digitalt – vil eie Film & Kino. Avtalen skal gjelde i fire til seks år, og så reforhandles, men forankres i filmpolitikken.
Bidragene fra kino har vært lavere enn fra videobransjen. Avgiften på 2,5 % må økes, foreslår utvalget, og at det blir ulike satser for kinoer med ulikt besøk. Dette avstedkom umiddelbar respons fra bl.a. Oslo Kino-direktør Geir Bergkastet, som mente at dette var feil.
Bidragene fra videobransjen. Her mener utvalget at det etter 13 år er fornuftig å endre fra en avgift med fast kronebeløp 3,50 per videogram tilbake til prosentsats (slik det var før år 2000).
– Det er en kjempeutfordring for en bransje som har det slik som videobransjen. Når videomarkedet svikter, så reduserer man prisene på produktene. Dermed blir avgiftens andel av salgsprisen derhen at den stiger og stiger når video blir rimeligere, dermed lavere nettoinntekt, sa Petter Steen Jr.
– Poenget med en bransjeavtale er at den skal sikre et økonomisk fundament for å ivareta norsk video og kinomarked. En avgift på klikkefilm er til utredning hos departementet, men det er komplisert å få til dette, sa Petter Steen Jr. avslutningsvis.
Følg debatten rundt Film & Kinos fremtid videre på kinobransjens fagnettsted – KINOMAGASINET – og engasjer deg gjerne i debatten!
Fullsatt bystyresal av interesserte tilhørere da Organisasjonsutvalget for første gang røpte hvilken retning de går i. Foto: Sigurd Moe Hetland ©
RSS