Anmeldelse: Star Wars: Visions: sesong 1

Star Wars har røtter tilbake til japansk mytologi, klarer denne kortfilm-serien å videreføre det? Ja, så sannelig, samtidig som det føles meget nytt ut på samme tid.

Star Wars: Visions er en serie med kortfilmer som tar Star Wars tilbake til sine japanske røtter og tar inspirasjon videre fra japansk kultur, mytologi og historiefortelling. Hvis du har lengtet etter noe som føles ordentlig nytt så tror er ventetiden din over. Dette er noe av det ferskeste Star Wars-innholdet jeg har sett på lenge. Samtidig føles det ut som den Star Wars du kjenner fra før også, uten at det ødelegger.

Historien er satt til Star Wars-galaksen, men ingen av dem hører til den faktiske hovedhistorien. Dette åpner for mange kule kreative spinner på historiene. Enkelte passer godt i Star Wars, mens andre ikke passer så godt.

Mange av de spennende narrativer føles ut som filmer. De gir så mange dype følelser og jeg ble utrolig tilknyttet til flere av disse. F. eks. i The Ninth Jedi og Lop and Ocho har vi flere spennende karakterer som jeg ved slutten hadde lyst til å se igjen i flere historier, på samme måte som mine favorittkarakterer fra Star Wars-universet.

Serien er også pepra med gode stemmeskuespillere, hvorav flere av dem kan høres kjente ut. Her har vi kjendiser som David Harbour, Simu Liu, Neil Patrick Harris, James Hong, og Joseph Gordon-Levitt. De har tilogmed noen veteran-skuespillere til Star Wars-universet som Bobby Moynihan, Christopher Sean, Andrew Kishino og Temuera Morrison.

Serien har mange gode actionscener, flere av dem er helt episke å se på. Her gjøres det mye kult med bakgrunnen, og det eksperimenteres med forskjellige nye lyssverdteknikker. Til sammen skaper det nye Star Wars-actionscener som også føles autentiske, som om de alltid har vært der i universet. Serien har også fantastisk musikk som bidrar til følelser, spenning og tilstedeværelse i universet.

Et interessant virkemiddel er de forskjellige animasjonsstilene. For eksempel historien The Duel er nesten ren svart-hvitt-film, med noen få farger innimellom. Dette gir et meget ikonisk utseende som drar deg inn i fortellingen med et ekstra fokus på fargeelementene.

Eller f. eks. The Elder som minner om litt Ghibli sin animasjonsstil, men mørkere i fargene og gir oss en fantastisk duell i regnet. Dampen som kommer av lyssverdene er her en meget kul effekt.

Med det store spennet i alt fra narrativ, animasjonsstil, musikk og effekter er det ikke tvil om at nivået er litt ujevnt også. Ser man de tett sammen får man litt følelsen av å bli presentert forskjellige demoer i en animert audition for nye Star Wars-episoder. Generelt er historiene tro mot ånden og kulturen i de tradisjonelle seriene, dog med et enda mer japansk preg.

Jeg vil også anbefale å ta hovedsakelig en eller to om gangen istedenfor å binge det. Vet det er fristende spesielt siden alle ligger der, men da kan de kanskje komme til å gå veldig inni hverandre i. Mens hvis har tid til å tenke på historien og dens større mening. Og hvis du vil så er det jo bare å se de igjen, gjerne på et annet språk som den f. eks. japansk som høres rett spektakulært ut.

 

Det er nok noen episoder som ikke passer for alle, men uansett så anbefaler deg likevel å prøve deg fram, for det er flere fantastiske historier her. Nei, ikke alle traff meg heller, selvom jeg har sett en del anime fra før, men jeg er glad for at denne serien nå eksisterer og at Lucasfilm tør å gjøre noe sånt med Star Wars. Det vitner om en trygghet på at universet tåler eksperimenter som tøyer de tidligere grensene. Håper at flere i Lucasfilm tar med mer av dette inn i filmene og de andre seriene som kommer i nærmeste framtid.