Lyst til å se en film hvor Harrison Ford overrasker veldig positivt og som forteller noe viktig om det amerikanske samfunnet?
En film som 42 er viktig både for å forstå bakteppet for svarte amerikaneres bakgrunn og landets lidenskap for idrett.
Baseball er lidenskap for amerikanerne. Selv husker jeg det bare fra barndommens gymtimer, og det var mye mer spennende enn det tilsynelatende stillestående spillet på en amerikansk baseballbane. Jeg vet, fordi jeg en gang dristet meg til å gå på en ekte baseballkamp under et USA-besøk. Maken til kjedelige greier!
Men, amerikanerne elsker det, og de elsker filmer om baseball. (Det er såpass mange av dem at jeg ikke kan nevne alle – men blant de mest kjente finner vi Trouble With the Curve, Field of Dreams, A League of Their Own, Moneyball, Bull Durham).
Så når jeg, som synes sporten er så kjedelig, likevel setter meg ned og ser enda en film om temaet, er det i forventning om at det er mye mer spennende enn virkelighetens kamper og at historien egentlig handler om noe annet.
Selvsagt gjør den det. Dette er en dramafilm. Det er også en meget god film, som jeg likte. Det er opprørende å se rasismen i praksis, men også rørende å se hvordan det ble kjempet mot den.
Det er tre hovedkarakterer i filmen. For meg ukjente Chadwick Boseman spiller Jackie Robinson, og Nicole Beharie er hans kone, Rachel. Kjemien mellom disse to er upåklagelig. Et vakkert par på alle vis. Så har vi veteranen Harrison Ford. Han er jo direkte herlig å se på når han er sint og indignert, og det får han rikelig med sjanser til i denne historien, i rollen som Branch Rickey. Han skrev seg inn i historiebøkene da han i 1947 trosset sterk rasisme fra flere hold og ga den afroamerikanske baseballspilleren Jackie Robinson (Chadwick Boseman) en profesjonell kontrakt.
Regissør Brian Helgeland leder det hele med stødig kurs, og scenografen bør få medalje!
Filmen er nå ute direkte på BD og DVD. Les mer om utgivelsen i vårt omfattende videogramindeks her.
RSS